Skolevegringskonferansen 2023 - webinar



Kursarrangør: Konferanseplassen
Sted: Nettkurs / Nettstudie
Hele landet
Type:Nettkurs og nettstudie
Studie / yrkesutdanning
Undervisningstid:
Dag 1 kl 11:15 - 16:00
Dag 2 kl 09:00 - 13:00
Varighet: 2 dager
Neste kurs: 22.05.2023 | Vis alle kursdatoer

Vi tilbyr skolevegringskonferansen 2023 som webinar. En nasjonal konferanse om skolevegring og familiesamarbeid. Har pårørende og familien en stemme i dette? Bli med på paneldebatt om forebygging av skolefravær med Peder Kjøs og Trude Havik m. flere.

Program dag 1:

kl 11:15 - 11:30 Åpning av skolevegringskonferansen:
Alle skolene i Tromsø skal legge til rette slik at elevene som går der trives og lærer på best mulig måte. Det kan være mange årsaker til at noen elever likevel opplever at det er vanskelig å være på skolen. Hvilket tiltak har Tromsø kommune gjort for forebygge mot skolevegring og skape en trygg og god skole?
- Kari Henriksen, avdelingsdirektør, Avdeling for oppvekst og utdanning i Tromsø åpner konferansen

kl 12:30 - 13:15 Ufrivillig skolefravær - hvordan møter vi dette i praksis:
Er ufrivillig skolefravær så komplekst som vi skal ha det til? Hvorfor oppstår det og hva kan vi gjøre? Foredraget belyse ulike sider av ufrivillig skolefravær og gi konkrete tips til tilnærming. Hver enkelt skolefraværssak er unik og trenger sin egen tilnærming. Likevel er det noen grunnleggende elementer som må være på plass for å forstå, og løse fraværet. Dette vil du få innblikk igjennom dette foredraget.

Noen problemstillinger som blir tatt opp er:
• Hvordan opplever barnet og ungdommen sitt eget skolefravær
• Hvordan har foreldrene det i prosessen
• Hva er handlingsrommet til skolen og læreren

kl 13:15 - 14:00 Når melder vi til barnevernet - om ufrivillig skolefravær og foreldresamarbeid:
Mange barn og unge sitter hjemme uten undervisningstilbud. Årsaken kan være flere. Dersom skolen framstår som så utrygt og ekskluderende, da våger ikke elevene å være der, men dersom skolen har mistanke om at dette handler om foreldrene så er dette noen annet. I det siste har det vært en tendens til at mange blir meldt til barnevernet. En praksis som er omdiskutert i media i det siste.

Veldig mange foreldre føler på skam og uskikkenhet når de blir meldt til barnevernet. Dette skjer ofte uten forvarsel. Når skal vi melde til barnevernet? Hva er en god juridisk og etisk praksis på området? Vi har invitert Bente Ohnstad til å holde dette foredraget. Hun er ansatt som professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer.

Hennes forskningsfelt er helserett, velferd, rettssikkerhet og personvern. Hun er medforfatter av boken «Meldeplikt til barnevernet - er det nok å være bekymret». Praktiseringen av meldeplikten belyses ut fra grunnleggende juridiske prinsipper, herunder barnets krav på beskyttelse og foreldrenes krav på taushetsplikt og vern om privatlivets fred.

kl 14:15 - 15:00 Når foreldrekapasiteten går på tomgang - hva trenger pårørende for å ivareta seg selv og egne behov:
Skolevegring påvirker barn og unge og familien rundt. Mange foreldre kjenner seg maktesløse eller mislykket når barnet ikke klarer å møte opp på skolen og man slipper opp for virkemidler tross velmenende råd fra mange hold. Foreldrekapasiteten reduseres når man setter alt inn på å hjelpe den man er glad i.

Pårørende­sentrene varsler at de ukentlig har kontaktet med foreldre som forteller om skam, maktesløshet og sorg for barnet og for egen del - over livet som "blir satt på vent» De er mye alene om å bære byrden om å få barnet tilbake på skolen, selv om instanser er involvert. De prøver alle muligheter, men blir kraftesløse.

Anne Torill Brimsø som jobber på Pårørendesenteret i Stavanger og som (skriver/ eller skrevet) en masteroppgave som har et pårørendeperspektiv til de som sliter med skolevegring. Masteroppgaven stiller spørsmålet og søker svar på: Hva trenger pårørende for å ivareta seg selv og egne behov.

kl 15:15 - 16:00 Når melder vi til barnevernet - om ufrivillig skolefravær og foreldresamarbeid:
Mange barn og unge sitter hjemme uten undervisningstilbud. Årsaken kan være flere. Dersom skolen framstår som så utrygt og ekskluderende, da våger ikke elevene å være der, men dersom skolen har mistanke om at dette handler om foreldrene så er dette noen annet. I det siste har det vært en tendens til at mange blir meldt til barnevernet. En praksis som er omdiskutert i media i det siste. Veldig mange foreldre føler på skam og uskikkenhet når de blir meldt til barnevernet. Dette skjer ofte uten forvarsel. Når skal vi melde til barnevernet? Hva er en god juridisk og etisk praksis på området?

Vi har invitert Bente Ohnstad til å holde dette foredraget. Hun er ansatt som professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer. Hennes forskningsfelt er helserett, velferd, rettssikkerhet og personvern. Hun er medforfatter av boken «Meldeplikt til barnevernet - er det nok å være bekymret». Praktiseringen av meldeplikten belyses ut fra grunnleggende juridiske prinsipper, herunder barnets krav på beskyttelse og foreldrenes krav på taushetsplikt og vern om privatlivets fred.

Program dag 2:

kl 09:00 - 09:45 Hvordan reduserer vi elevens unngåelsesadferd og øker barnets opplevelse av mestring:
Back2school kan være programmet vi trenger for å oppnå dette. Formålet og målet med denne løsningen er å hjelpe barn med problematisk skolefravær tilbake til skolen, samt hjelpe barnet til en regelmessig skolegang hvor eleven trives i skolen. Back2School retter seg mot tre ulike områder, angst, depresjon og atferdsproblemer. Behandlingen i Back2School bygger på prinsipper fra kognitiv adferdsterapi (KAT).

KAT er en terapeutisk metode, som fokuserer på å løse konkrete problemer og lære nye ferdigheter. I KAT samarbeider familien og terapeuten om å identifisere og løse barnets (og familiens) vansker. Foredraget vil presentere mer om erfaringer, innhold og praktisk gjennomføring av dette programmet. Vi har invitert representanter fra Back2school til å holde dette foredraget.

kl 10:00 - 12:00 Skolevegring og ønsket om å komme tilbake til skolen - slik kan vi gjøre det:
Skolevegrere er elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen. Det kan føre til langvarig fravær dersom de ikke får den hjelpen de trenger tidlig nok. Det finnes mange begreper om udokumentert fravær og det kan ha konsekvenser på lang og kort sikt. Noe av denne kompleksiteten vil bli belyst i dette foredraget. Årsakene til skolevegring er som regel sammensatt, men ofte skyldes det en intens frykt, angstproblematikk og eller depresjon.

Det kan også skyldes opplevelsen av et utrygt læringsmiljø og uforutsigbare skoledager eller aktiviteter I noen tilfeller kan de få angstanfall og bli aggressive når foreldrene prøver å få de på skolen. Hvordan kan vi hjelpe elever med skolevegring? Tiltak som skreddersys den enkelte og baseres på grundig kantlegging, før tiltak planlegges. Dette foredraget vil belyse dette grundig.

Trude Havik er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad i spesialpedagogikk, med tema skolens rolle i skolevegring. Hun har lang erfaring fra PP-tjenesten og har jobbet i grunnskolen som lærer og spesialpedagog, har skrevet bok og bok kapitler om dette tema.

kl 12:15 - 13:00 Paneldebatt: Forebygging av skolefravær - virkemidler, metoder og anbefalinger:
Vi inviterer til debatt rundt temaet forebygging av skolefravær og skolevegring. Hvordan fremmer vi trivsel og lyst til å gå på skolen? Hvordan møter vi denne generasjon unge i skolen i dag? Hva fremmer livsmestring og god psykisk helse? Hvilke behov har de som vi ikke har gitt dem? I Panelet har vi den kjente Psykologen, Peder Kjøs, Skoleforsker, Trude Havik m.m

Konferansier, Rolf Øistein Barmann -Jenssen leder debatten. Han er enhetsleder for Pedagogisk psykologisk tjeneste i Tromsø kommune. Han har jobbet som lærer og spesialpedagog i 20 år, rektor i 13 år og de siste 5 årene som leder for PP-tjenesten i Tromsø. Han sitter også i styret for Faglig råd for PP-tjenesten nasjonalt.

Konferansier: Rolf Øistein Barman-Jenssen

Konferansier til neste år i Tromsø er Rolf Øistein Barmann-Jenssen. Han enhetsleder for Pedagogisk psykologisk tjeneste i Tromsø kommune. Han har jobbet som lærer og spesialpedagog i 20 år, rektor i 13 år og de siste 5 årene som leder for PP-tjenesten i Tromsø. Han sitter også i styret for Faglig råd for PP-tjenesten nasjonalt.

Målgruppe for kurset:
Konferansen er åpen for alle