Retorikk

Tore Holtskog, 15.03.2007

De fleste vet at “retorikk” er læren om hvordan man argumenterer. Altså om hvordan vi skal få et budskap kort, klart og saklig fremført. Mange har jevnlig beskyldt retorikken for bare å være en masse tomme ord, at det er velklingende setninger og vakre formuleringer, og at vi må være på vakt ovenfor falskheten. Vi hører: ”Det der, det er bare retorikk!”. Men retorikk, kunsten å ordlegge seg, argumentere og overbevise, er en gammel kunst – startet opp av de gamle grekere omkring 400 f.Kr. Allerede da så de verdien av å få folk med seg, og at språket var en maktfaktor i samfunnet.

Aristoteles skrev verdens første lærebok i retorikk, der han slo fast at alle mennesker tar beslutninger ut fra tre grunner: Logos, Ethos og Pathos, altså logiske argumenter (som handler om nytte, fornuft, økonomi, kvalitet, osv.), etiske argumenter (som handler om moral, regler, tradisjon, miljø, solidaritet, osv.) og følelsesmessige argumenter (som handler om følelser, eksempelvis lykke, håp, beundring, kontroll, frykt, osv.).
Få blir overbevist av logiske argumenter alene (det blir som regel kjedelig) eller bare følelses-messige argumenter (det kan bli for svulstig), men en veloverveid blanding er å foretrekke.

Augustinus (født år 354 i Tunis) var den som brakte retorikken inn i kristendommen – og skapte den såkalte retoriske treklang (”Faderen, sønnen og den hellige ånd”). Han fant altså ut at mennesker har mye lettere for å huske i ”treklanger” - tre ting. Historien vrimler av gode treklanger og det er ingen tilfeldighet. Valgpolitikken i dag handler for eksempel og skole, helse og omsorg.

Retorikken handler om å argumentere, å formulere og å formidle (her er nok en treklang!).
Å argumentere er en vanskelig kunst. Romerne fant på råd. Deres talerskoler lærte elevene at ved hjelp av 7 spørsmål var det enkelt å finne argumenter: ”Hva? Hvem? Hvorfor? Når? Hvor? Hvordan? Ved hjelp av hva?”.
Skal du eksempelvis holde en tale til en god venn, kunne du bruke spørsmålene slik:
Hva har han utrettet?, Hvem var hans foreldre?, Hvorfor er han min venn? Når gjorde han sin største bragd? Hvor ble han født? Hvordan er han som venn? Med hjelp av hva har han nådd sin posisjon?

Argumenter får større tyngde når de underbygges med bevis! Det gjøres eksempelvis med fakta eller statistikk, sitater eller referanser, eksempler, sammenligninger, eller rett og slett egne refleksjoner. Alle argumenter har samme hensikt: de skal støtte ”tesen” eller budskapet som du har valgt. Å holde en presentasjon (eller tale) uten å ha en tese eller et budskap er temmelig meningsløst. Å finne og formulere ”tesen” – som må være kort, klar og konkret – er urviktig!

Å formulere handler ikke om å få mennesker til å huske, men å tale slik at det man sier blir umulig å glemme. Dette er et langt studium, men det beste tipset er ”egne opplevelser eller hverdagshistorier”. Slike skaper alltid interesse, og det er ganske lett å fortelle noe som har hendt deg selv. Du er på sikker grunn, men sørg for at det du forteller har tilknytning til temaet.

Å formidle ligger i faget ”presentasjonsteknikk”. Her tar jeg med følgende 6 punkter som du kanskje burde tenke på før en viktig tale: 1) Be aldri om unnskyldning for noe! (Er du dårlig forberedt, syk, feilinformert, eller lignende, så gjør utflukter og usikkerhet utgangspunktet verre). 2) Kle deg i forhold til forventet målgruppe! (For identifikasjonens skyld). 3) Vær bevisst kroppsholdningen og ”kroppsdelene” dine! (Hvor gjør du av hendene? Har du noen unoter?)
4) Forsøk å ha øyekontakt! (Helst med alle). 5) Hvordan ser rommet ut? (Hvor synes du best? Hvordan vil du bevege deg? Test lys, akustikk, eventuelt mikrofon). 6) Skal du aktivisere til-hørerne på noen måte? (Oppmuntre til spørsmål, diskusjoner, gruppearbeid, egen tenking, osv).

Retorikk er ”metoder” som fører til mer effektiv kommunikasjon – og det kan læres!

Hjemmeside:

www.holtskog.no