Prestasjonsangst kommer av forventninger og press, fra andre og fra deg selv. Mest det siste!
Kritiske og negative tanker kommer krypende når du kjenner på prestasjonsangsten din. Du tror alle andre har kritiske og fordømmende tanker, og du er redd for å bli ”avslørt”. Men du skal vite at ingen er så strenge som du selv!
Prestasjonsangst er kroppens svar på negative tanker. Det kan føre til at hendene skjelver, stemmen blir utstø, du kan bli som lammet, du blir ”livredd”. Det er altså måten du tenker på som utløser reaksjonene du ikke vil ha. Ofte gripes du av selvforakt og tror at alle mener det samme om deg som du selv, nemlig at du er dum og håpløs.
Har du skyhøye, ofte urealistiske og uklare krav til deg selv, kan dette utvikle seg til å bli presta-sjonsangst. Det første du kan gjøre, er å senke forventningene dine - sette realistiske krav. Det neste rådet er å ”trene seg ut av det”. Det nytter nemlig lite å sitte stille, la være å gjøre ting, fordi du frykter å bli konfrontert, avslørt og ikke strekke til. Dårlig selvfølelse utvikles fordi du ikke tar utfordringen! Det å ta sjanser styrker selvtilliten!
Hold presentasjonen for deg selv, flere ganger!! Tren deg til sikkerhet!
Å ha høye tanker om seg selv, er sunt. Det burde alle ha! Hva ser du for deg? Gå for ”Nobel-prisen”. Før eller senere vil du nå målet ditt. Veien heter ”utholdenhet”, kanskje spekket med litt humor og det å bryte noen grenser... Du er selv din beste støtte. Troen på at du kan hvis du vil!
Råd mot prestasjonsangst
Ikke tro at ting skal ordne seg med halvveise forberedelser. Av og til er det greitt, men oftest er det ikke bra nok. Når du er godt forberedt, blir du rolig! Da kan du åpne for improvisasjoner og overraskende innspill uten å bli vippet av pinnen.
Litt mer inngående: Skriv ned det du er redd for - og spør deg selv 3 spørsmål: Hvorfor det?, Hva kan hende?, Vil jeg angre hvis jeg ikke gjør det? Dette gjør deg forberedt på hva som kan skje, og da blir det ikke så farlig.
Ikke vær opptatt av at alle skal like deg. Av alle kritikere er DU den strengeste. Slapp av og vær mer fornøyd. Du er helt OK! Ikke gjør deg avhengig av andres bekreftelse. Du kan garantert ikke alltid ”win them all”. Tenk deg at veldig mange aldri ville tørre det du gjør.
Du kan også sjekke andres forventninger til deg. Spør dem, rett ut, - og så hiv deg ut i det. Og be om tilbakemelding på prestasjonen din. Som oftest er den bra, eller bra nok.
Dog har vi en tendens til å feiltolke: ”Han mener det ikke, hun sier det for å trøste, han smisker, hun sier det fordi hun ikke har greie på det, osv.”. Ikke gjør det.
Man oppfatter alltid egne blemmer mye verre enn det andre gjør. Ofte legger ikke andre merke til det engang. Og får du tilbakemelding med noe negativt i, kan du bli nokså slått ut når du selv er enig i den som kritiserer. Fokuset er på det negative. Så tolker du alt i verste mening, og er inne i en negativ runddans. Som igjen styrker prestasjonsangsten i neste omgang.
Nei, ”det verste som kan skje” er ikke så ille - mot fordelen av å prøve seg, på veien til suksess!