Offensiv bedriftstenking

Tore Holtskog, 15.03.2007

En offensiv bedrift er spørsmålsorientert. Den sørger for at alle i bedriften er ”på hugget” og stiller spørsmålstegn ved ting – for å vurdere om ting kan forbedres. Et hovedmål er å ville forbedre, forandre, tenke nytt, ja faktisk forsøke å ”revolusjonere”. Den tenker hele tiden utvikling på alle områder og i alle ledd av bedriftens liv, produkt- og tjenestespekter.

1. Spørsmåls- og utviklingsorientert
En offensiv bedrift er spørsmålsorientert. Den sørger for at alle i bedriften er ”på hugget” og stiller spørsmålstegn ved ting – for å vurdere om ting kan forbedres. Et hovedmål er å ville forbedre, forandre, tenke nytt, ja faktisk forsøke å ”revolusjonere”. Den tenker hele tiden utvikling på alle områder og i alle ledd av bedriftens liv, produkt- og tjenestespekter.
Bedriften forsøker å fremelske en holdning hos sine ansatte til å ta fatt i ting, riste i dem, være proaktiv, stille spørsmål, komme med forslag – og ikke stivne i mønstre.
En spørsmålsorientert bedrift tenker for eksempel slik:

Eksempler på spørsmål:
Finnes det muligheter i markedet som ikke er utnyttet? Hvordan skal vi få mer glede inn i jobbhverdagen?
Finnes det muligheter ved egen bedrift som ikke er utnyttet? Hvordan skal vi ta vare på ”gløderne” i bedriften?
Hvis vi skulle utvikle et nytt produkt (eller tjeneste), hva ville det være? Hvordan kan ledelsen bli mer inspirerende?
Hvordan kan vi vesentlig forbedre produktene/tjenestene våre? Hvordan kan vi få bedret fellesfølelse og lojalitet?
Hvordan kan vi kartlegge markedets endrede behov? Hvordan kan enkeltpersonene bli mer ”synlige”?
Hvordan kan vi bedre utnytte eksisterende kundemasse til å selge mer? Hvilke muligheter har bedriften i et langt perspektiv?
Hvordan kan vi lage ”brannfakler” i markedet – som gjør at vi skiller oss ut? Hvordan kan avdelingene gjøre hverandre gode?
Hvordan kan vi få flere ”fornøyde” kunder, som vil være ”ambassadører”? Hvordan kan vi øke kundenes positive mening?
Hvordan kan vi tenke annerledes når det gjelder salg? Hvordan kan vi oppmuntre alle til å ta beslutninger?
Hvordan kan vi bli 100 mer konkurransebevisst? Hvordan sikre utvikling av bedriftens kompetanse?
Hvordan skal vi få flere gode (og noen geniale) ideer? Hvordan møte kundens krav til større verdiskaping?

2. Løsningsorientert
En offensiv bedrift er i tillegg løsningsorientert. Den evner å velge ut de spørsmål eller de ”angrepsområder” der de ønsker gode løsninger, og de sørger for å finne disse løsningene. Enten (og helst) ved hjelp av egne ansatte og interne prosesser, eller ved å fremskaffe svar fra andre kilder.
En offensiv ledelse fremelsker løsninger, innovasjon og nytenking etter f.eks. følgende mønster:
• Å klargjøre hva de er ute etter (stille krav til innovasjon og nytenking)
• Å gi klare oppgaver og føringer (styre dem inn på de riktige/viktige områdene)
• Å sette det på dagsordenen – holde fokus – sette av tid og ressurser
• Å bruke workshops, idèdugnader, utradisjonelle kreative teknikker – og sørge for å få mange forskjelligartede løsningsforslag de kan velge fra før de skal ta en avgjørelse
• Å ha holdningen om at ingen idè er dum, løsninger fødes ikke perfekte, alt er velkomment
• Å ha et system for idèhåndtering
• Å sørge for at ledelsen går foran med et godt eksempel / synliggjør sine egne idèer/løsninger
• Å bruke ideer – sørge for å komme fra idè til handling / igangsette gjennomføringsprosjekter
• Å gi tilbakemeldinger til hele systemet / ideenes opphavsmenn – og gi belønninger

3. Handlingsorientert
En offensiv bedrift verdsetter handling. De forsøker å fjerne seg fra endeløse strategiske utredninger, finansielle analyser, byråkratiske vurderinger gjennom mange ledd, - til hurtighet, enkelthet og selvsikkerhet, fokusert på kundenes og markedets behov (Perfeksjonisme er handlingens fiende). De har systemer som sikrer at beslutningene blir omsatt til handling og fulgt opp. Og de aksepterer ikke unnskyldninger og kritikk omkring hvorfor ikke ting kan gjennomføres. Kritikken omdefineres til hindre som må løses, i stedet for grunner til ikke å gjøre det.
De forsøker å ha noen (men ikke for mange) målbare enheter. Og de diskuterer ikke resultatene, men hvorfor resultatene ble som de ble – og hva de må gjøre med det i fremtiden!
Menneskene i bedriften venner seg til å eksperimenter og ”å gjøre”. Erfaring er den beste lære-mester, både med det som ikke lykkes og det som lykkes.
De venner seg til å ta en beslutning – og så gjør de det!

Hjemmeside:

www.holtskog.no