Der stod jeg. Jeg skulle for første gang holde et motivasjonsforedrag for over 100 mennesker. Jeg hadde kjøpt inn nye klær, vært hos frisøren, lagt vekt på sminken og var veldig opptatt av hvordan jeg fremstod. Jeg hadde forberedt meg godt, var ekstremt fokusert på å si de riktige tingene og fortelle de gode historiene på en entusiastisk og troverdig måte. Det handlet om meg.
I helsestudio
Endelig har jeg kommet i gang å trene. Etter at jeg i mange år har sagt (og trodd) at jeg virkelig ikke har tid til trening, har jeg nå uten problemer trent fast 3 dager i uken i 2 måneder på et lokalt helsestudio. Du har kanskje også vært innom et trengingssenter og opplevd noe lignende av det jeg gjorde en av de første gangene jeg trente:
Salen er full og det er speil på hele den ene siden vi står og ser mot. Instruktøren som står foran meg er nydelig. Hun har de hotteste treningsklærne, sminke og perfekt hår. Vi starter treningen og den er grei nok. Instruktøren gjør jobben sin, men jeg sitter igjen med en følelse av at hun er mer opptatt av å vise oss hvor flink hun er, fremfor virkelig å lære oss noe. Hun ser seg selv i speilet hele timen og får ikke med seg at flere av oss som står bakerst ikke får med oss de nye trinnene. Vi blir hengende etter mens vi smiler litt beskjemmet til hverandre.
Hun evnet ikke å skape entusiasme for trening og mange av oss valgte bort disse timene. Dette var hennes forestilling og det var som om ingen av oss andre var av betydning.
På kurs
Kurslederen kommer inn i rommet uten å hilse, nikke eller smile til deltakerne som har møtt opp. Han går direkte foran i rommet og starter å ordne med sine ting. Hans åpning er å fortelle om seg selv i 15-20 minutter, sin bakgrunn, sine meritter og hva hans firma kan tilby oss som kunder i etterkant. Han oppfatter ikke navnet vårt ”hva het du igjen?”, han bruker innspill fra rommet til å latterliggjøre situasjoner og ender opp med å fornærme flere. Han snakker og snakker, glemmer helt å ta pauser eller sjekke at vi får med oss hensikten med budskapet.
Det er han det handler om.
På jobben
Hun har vært i selskapet som rådgiver i underkant av 1 år. Selskapet var nyetablert da hun kom inn og hennes oppgave ble å ta ansvaret for noen viktige og profilerte kunder de allerede hadde på kundelisten. Utfordringen med enkelte av disse kundene var at inntjeningen var lav men likevel skulle hun ha full fokus på disse, da de både som referanser og markedsmessig var av stor betydning for selskapet. Kundene var krevende og hun brukte full arbeidstid og mer til for å tilfredsstille deres behov og krav. Kundene var godt fornøyd men rådgiveren var litt urolig over prioriteringen da hun ikke fikk anledning til å hente nye kunder fra markedet.
En dag blir hun innkalt til sjefen. Hun får kritikk for ikke å ha bidratt med nye betalende kunder. Sjefen hennes er overarbeidet og sykmeldt. Selskapets resultater er langt under budsjett og presset sjefen hennes lever under er til å ta og føle på.
Rådgiveren kjenner på sin egen utilstrekkelighet og plages av tilbakemeldingen. Hun opplever den urettmessig og bruker mye tid til å forstå hvorfor hun blir utnevnt til syndebukk for de manglende resultatene i selskapet. En dag forstår hun – her er det ikke meg det handler om.
Det handler ikke om deg – det handler om dem.
Jeg skulle bli NLP trener og var på 3 ukers intens opplæring fra tidlig morgen til sent på kveld. Hver dag fikk vi nye utfordringer, ble satt ut av komfortsoner og fikk nådeløse tilbakemeldinger. Jeg satt hver natt og forberedte meg. Var syk av nervøsitet og ville så inderlig gjerne fremstå god nok samt at jeg ønsket å få gode tilbakemeldinger. Jeg ville være flink.
En tilbakemelding jeg fikk gikk rett inn i hjertet mitt. ”Lene – det handler ikke om deg. Det handler om hvordan dine lyttere mottar ditt budskap. Det handler om at de skal få maksimalt utbytte av det du har å tilby. At de skal sitte igjen og virkelig ha opplevd noe i seg selv. Det handler ikke om deg – det handler om dem!”
-Jeg fikk ikke de høyeste scorene på motivasjonsforedraget.
-Instruktøren mistet raskt flere og flere deltakere og fikk ikke nye timer i det helsestudioet.
-Kurslederen genererte ikke fremtidlige kunder og deltakerne syntes ikke kurset var verdt pengene.
-Rådgiveren bestemte seg for å finne seg en jobb hvor hennes kompetanse og innsats ble verdsatt.
Etter å ha blitt sertifisert trener har jeg ofte fortalt disse historiene til nye coacher og kursledere. Jeg opplever at de som virkelig klarer å snu fokuset fra seg selv til den eller de personene de står ovenfor både fremstår troverdige, ydmyke og med stor grad av selvironi. Og når vi noen ganger glemmer oss – ja da tenker vi at enhver fadese er en ny læring og en god historie å fortelle videre.
Hvordan vil du være?
Hvor fokusert er du på progresjonen til dine ansatte?
Er din suksess målt på om dine ansatte forstår ditt budskap eller om du får sagt det du skal?
Hva betyr mest for deg? Innhold eller relasjoner?
Hvordan demonstrerer du at det handler om å få til ting sammen og ikke hva du kan klare på egenhånd?