To nøkkel ord er "harmoni" og "frihet".Man søker etter middel-veien, og blir fri fra gamle adferdsmønstre som kan være i veien for helse og velvære.Her, helse og velvære, har en dypere betydning og mening enn vi er vant til. Det er noe transcendental, uavhengig av tid og rom.
Alt ser ut som "perfekt" for en som er i Yoga tilstand. Han/hun setter like stor pris på det lille som på det store, en kornete stein og en gull kube har like stor verdi i hans/hennes øyne.
Opplevelsen av enhet, overgår en selv, og strekker seg ut mot omverdenen. Man er ett med omverdenen og det finnes aldri strid mellom en selv og universet. Motsetninger blir sett på som to poler av samme sak. Det er viktigere å oppleve "saken" enn dets ekstremiteter. "Saken" innebærer alt. Poler er begrenset og reagerer mot hverandre. Det er en slags illusjon som oppstår. I følge Yoga, er alt avhengig av hvordan man ser på tingene. Altså, konflikt er en "Illusjon" i motsetning av Yoga som søker etter "Sannheten".
Det er synd å se at Yoga med tiden, har blitt indelt i forskjellige "grener", "skoler". Det var ikke meningen i begynnelsen, men idag har vi et Yoga system inndelt i mange forskjellige retninger, som har "spesialisert" seg i en del av det hele. Det som skulle peke på Enhet har blitt "delt"opp, og har mistet litt av sin "integritet".
Det er ikke sjelden å høre "spesialistene" rose sin spesialitet ovenfor alle de andre. De glemmer at "alle veier fører til Roma" og at de er en del av samme systemet. Vi tror at det ikke finnes veier som er bedre enn andre. Vi innser at det finnes forskjellige individer med forskjellig utgangspunkt. I denne sammenheng, kan man si at det finnes en vei som er riktig for den ene men ikke for den andre. Individualisering er ønskelig så lenge man ikke glemmer helheten.
Uansett veien, trenger alle en vis felles forberedelse. Hvis vi sammenligner Yoga opplevelsen med toppen av et fjell, og de forskjellige Yoga teknikker som de forskjellige veier som fører til toppen, (noen korte og bratte, andre slakke og lange, andre kontinuerlig i sol, andre i skygge, osv.), bør vi aldri glemme at vi skal på fjellet. Kroppen og sinnet må trenes til en vis grad, og en del av utstyret må være til stede. Sist men ikke minst, er det klokt å ha med seg, en guide.
Dr.Serge Raynaud de la Ferriere sier at det finnes 18 forskjellige form for Yoga. En for hver kapittel i Bhagavad Gita:
Kap. I Visada Yoga
Kap. II Sankhia Yoga
Kap. III Karma Yoga
Kap. IV Jnana-Karma Yoga
Kap. V Sannyasa Yoga
Kap. VI Dhyana Yoga
Kap. VII Jnana-Vijnana Yoga
Kap. VIII Akshara Brahma Yoga
Kap. IX Rada-Vidya e Raja-Kuhya Yoga
Kap. X Vibhuti-Yoga
Kap. XI Visvarupa Darsannam
Kap. XII Bhakti Yoga
Kap. XIII Kshetra-Kshetrajna-Vibhaga Yoga
Kap. XIV Gunatraya-Vibhaga Yoga
Kap. XV Purushottama Yoga
Kap. XVI Diva-Asura-Sampatvibhaja Yoga
Kap. XVII Shraddhatraya-Vibhaga Yoga
Kap. XVIII Sannyasa Yoga
Disse former kan lett samles inn under 4 hovedinndelinger:
- Hatha Yoga
- Mantra Yoga
- Raja Yoga
- Laya Yoga
- Fysisk Yoga
De Yoga former som er mest populær i Europa og Amerika, er fysisk yoga, det vil si den aspekt av Yoga som tar seg av fysisk trening og velvære. Disse er, for det meste, former av Hatha Yoga. De vi kjenner mest i Norge er : Ashtanga Yoga - Iyengar Yoga - Power Yoga.- Kundalini Yoga.
Det gode med fysisk Yoga, er at den er veldig konkret og at den arbeider systematisk med kroppen i en konsentrert tilstand. Man trenger ikke følge en bestemt filosofi eller tro. Full kontroll over kroppen og sinnet, dette er selve grunnlaget. Man går gjennom et velprøvd program, i eget tempo og opplever indre styrke, ro og klarhet. Man lærer kroppen og sinnet å spenne seg som en bue, samtidig som man lærer å falle i dyp avspenning. Økt bevissthet over egen pust, oppmykning, sammentrekning og utstrekning av muskler og sener. Utveksling av velkoordinerte bevegelser og ubevegelige kroppstillinger hvor man opplever stillhet og energiflyt.