Grunnen til hvorfor det må være slik fremkommer kanskje ikke umiddelbart. Problemene i livet er mange og ekstreme. Hvordan kan et enkelt virkemiddel påvirke alle områder av livet?
Tenk på dagstjernen vår. Sola, en ild skapt ved termonukleær fusjon, fyres av rundt 96 millioner mil fra Jorda, og bringer dagslys til alle jordas skapninger. Den jager bort mørket fra alle avkroker i våre liv.
På samme måte finnes det et lys i vårt sinn. Et lys vi har satt ulike navn på: vår bevissthet, vår ånd, vårt Selv, vår sjel. Denne indre årvåkenheten innvirker på våre individuelle liv, som Sola har innvirkning på Jorda. Den indre bevisstheten er roten til livets tre, grunnlaget for alt vi tenker, alt vi føler, alt vi gjør. Å kalle det indre lyset roten til livets tre, minner om det metaforiske avsnittet i Bibelen om Edens hage, livets tre og kunnskapstreet om godt og ondt.
Som så mange av verdens skrifter, har dette avsnittet blitt tolket fra vår våkne bevissthetstilstand, noe som har ført til uheldige resultater. I alle tilfeller er treet, som livets tre eller kunnskapens tre om godt og ondt, et symbol på menneskets nervesystem. Når nervesystemet blir brukt som det er ment å brukes, fungerer det som livets tre og bringer liv, helse og alt godt til mennesket. Når menneskets ego (slangen) blir dratt inn i opplevelsen av dualitet, vil den emosjonelle naturen (prinsippet om Eva) spise av dualitetens eple, og det rasjonelle sinnet (prinsippet om Adam) følge etter. Individet sanser dualiteten: føler varme og kulde, tror på godt og ondt. I denne tilstanden mister nervesystemet sin uskyldige oppfatning av udødeligheten og forvandles til Kunnskapens tre om godt og ondt. Fra en slik fordømmende posisjon vil ikke det dualistiske livet kunne resultere i annet enn døden. En husstand som er splittet fra innsiden kan ikke holde sammen særlig lenge. Den vil surne, forfalle og til slutt rase sammen. Hvis vi lever etter prinsippet om fordømmelsens tobladede sverd, vil vi garantert dø av det.
Det er ikke vanskelig å gjenopprette nervesystemets optimale funksjonsevne. Alt som kreves er at vi tar dualitetens forgiftede eple ut av munnen igjen. Det som må til for å oppnå dette er ganske enkelt å slutte å høre på slangen: egoets ønsker som leder i retning av dualitetens verden. Det finnes to stemmer inne i hvert et menneske. Den første taler egoets sak og fører til fordømmelse, frykt, forsvar og opprettholdelse av uvitenheten. Den andre taler for Ascendanten og fører til klar oppfattelsesevne, til kjærlighet, til uovervinnelighet, til selvrealisering.