Skal – skal ikke?
Hvis du overhodet ikke har lyst bør du selvsagt ikke la deg presse til å opptre av f.eks kollegaer som ønsker et innslag til julebordet. Du bør kanskje granske motivene deres – ønsker de noe de kan le av eller er de genuint interessert av hobbyen din. De aller fleste faller selvsagt i den siste kategorien. Og når de ønsker magedans er det DEG de ønsker å se, ikke en proff danserinne med polerte bevegelser og perfekt teknikk. Det er utrolig moro og inspirerende å se sin venninne eller kollega, som man til daglig opplever i rollen som sykepleier/lærer/ingeniør, trekke i magedanshabitt og ”shake her thang”.
Situasjoner som kanskje ikke er optimale for en førstegangsdanser kan være fimafest med litt for mange litt for fulle menn, mannlig utdrikningslag, situasjoner der kvinnlige publikummere kan bli sjalu eller misunnelig på at en annen kvinne står lekkert oppdressa og ruller sensuelt på hoftene. Særlig der mennene deres er tilstede kan dette være et problem. Situasjoner der deler av publikum bare prøver å finne feil ved oppredenen din, enten fordi de har noe imot magedans (enkelte har faktisk det, forstå det den som kan) eller fordi de er slaver av Janteloven og ikke tåler at andre tør å vise seg fram, kan også være ubehagelig. Et publikum som selv driver med magedans er ofte det aller beste - de skjønner hva du holder på med og vet hvor vanskelig det er, og vil som oftest gjøre sitt beste for å backe deg opp. Men dessverre er det slik at enkelte dansere bare vil prøve å finne feil og gjøre alt for å sette deg ut, som regel fordi de er misunnelige fordi det ikke er de selv som er midtpunkt. Heldigvis gjelder dette kun et lite mindretall.
De skisserte situasjonene er selvsagt helt OK å opptre i dersom du føler deg klar for det og vet du takler situasjonen, men første gang man skal i ilden kan det være lurt å plukke sitt publikum med omhu.
Hva har jeg på meg?
Kostymer er kunstverk i seg selv, og en flott drakt hever oppvisningen. Men dette kan selvsagt også sees fra en annen vinkel: en rådyr, kjempelekker kreasjon fra Kairo står kanskje ikke helt i stil dersom man bare har tatt et nybegynnerkurs og kun skal demonstrere de mest grunnleggende bevegelsene. Jeg har en deltager som skulle opptre i et bryllup. Hun skulle egentlig stille i enkle, upretensiøse gevanter men så fant hun drakten hun bare MÅTTE ha. Da dette var en flott, proff drakt, fikk hun plutselig ekstra nerver – hun følte det ble vansklig å leve opp til drakta. Et generelt tips er å stille i noe du føler passer til deg, til det du skal danse, både med hensyn til musikk, stil og bevegelser, samt situasjonen. Her kan det være lurt å be om råd fra din instruktør eller andre hvis du er usikker.
Et annet tips er å ikke stille FOR avkledd. En magedansdrakt består av BH og belte, men BHen er ingen ”vanlig” BH. Den er stor, har brede stropper, masse polstring, masse perle-, strass- og paljettbroderier og ofte frynser som dekker. En vanlig BH fra HM blir ikke en magedansdrakt selvom man syr på et par paljetter – den er og blir undertøy. Den kan selvsagt brukes som basis for å lage en drakt, men det skal da ganske mye mer til enn bare et par paljetter (For gode tips om hvordan du kan sy din egen drakt, se Al Farah magasinets egen syserie). Dette betyr ikke at alle skal løpe hen og kjøpe en ekte drakt – det er dyrt og som regel helt unødvendig. Men en topp i stedet for en BH samt skjørt og et mynt- eller perlebelte kan passe fint.
Et annet hot tips er å finne en danserinne som har nogenlunde samme størrelse som deg og spørre om hun har noe brukt til salgs.Vi som opptrer mye må stadig kjøpe nye drakter for å kunne tilby faste publikummere noe nytt og spennende å se på, og må da som regel selge unna eldre drakter. Magedansdrakter blir sjelden slitt istykker, så her kan du gjøre et virkelig kupp og få deg en proff drakt til en rimelig penge.
En ting man ofte ser i forbindelse med kjøpte drakter, er skjørt som er veldig gjennomsiktige: Til mange drakter følger chiffon skjørt. Disse er ofte veldig tynne og gjennomsiktige. Foran speilet kan det se helt flott ut: skjørtet henger rett ned i mange folder og blir dermed mindre gjennomsiktig, og frynsene fra beltet henger ned og skjuler masse. Men når man danser flagrer både skjørt og frynser, høye splitter åpnes, og man viser fram langt mer enn man hadde planlagt. Det kan være lurt å teste ut drakta dansende. Få gjerne noen du kjenner til å se på og hjelpe til med vurderingen. Blir det mer nakenhet enn du ønsker, kan dette rettes på ved å ha et skjørt til under, eventuelt bukser eller hotpants, eller rett og slett sy et nytt skjørt som ikke er så gjennomsiktig. Det lønner seg uansett å ”danse seg inn” i drakten på forhånd, slik at du allerede er fortrolig med den før du skal på scenen. En ekstra sjekk at stropper og hekter tåler påkjenningen, samt noen ekstra sikkerhetsnåler, kan også gjøre situasjonen litt tryggere.
Hvordan sminker jeg meg?
Scenesminke er noe helt annet enn hverdagssminke. Særlig hvis du har en overdådig drakt bør sminken også stå i stil. Tenk også på belysning eller mangel på sådann, samt avstand til publikum, og avpass sminken deretter. Du bør selvsagt også ta hensyn til hva du selv kler og føler deg komfortabel med.
Litt glitter kan være fint, både i hår, ansikt og på kroppen, og dette koster ikke mye feks på HM. Andre hotte tips er å passe på å barbere armhuler og legger, sjekke tånegler og andre deler av deg selv som kanskje ikke til vanlig sees og derfor lett blir forsømt. Å børste håret, evt sette det bort med hårbånd eller lignende, kan også være lurt: hår som hele tiden faller ned foran øynene kan virke forstyrrende både for danser og publikum.
Hvordan gjør jeg min entré?
Det er normalt å være nervøs. Nervøsiteten på forhånd og forløsningen av denne underveis er jo nettopp litt av det som gjør det til et kjempe-kick å opptre. Men blir den for ille kan den virke hemmende. Ha noen å prate med, lær deg pusteøvelser eller andre avslapningsteknikker, varm opp skikkelig, ta deg en te eller noe annet å drikke.
Jeg er veldig glad i å gjøre min entré med slør. Da har jeg noe å pakke meg inn i mens jeg venter på min tur, samt noe å dekke meg under på vei fra garderoben til scenen. Velger du å danse med slør så vær oppmerksom på at man i mange siuasjoner har veldig liten plass å danse på, og da kan det være lurt å ikke basere seg for mye på slørdans. Slør river lett ned glass eller nipsgjenstander, de kan henge seg fast i skarpe gjenstander eller i publikummere. Utendørs dansing med slør blir lett mislykket ved minste vindkast.
Det er vanlig å la musikken spille litt før man gjør sin entré, for å bygge opp forventningene og få folk til å slutte med det de holder på med (prate/spise). Å øke eller dempe belysningen er også triks for å få folks fulle oppmerksomhet. Jeg anbefaler ikke å vandre rundt iført drakten på forhånd – da mister man litt av WOW-effekten ved en flott drakt, dessuten er drakter ofte såpass avkledd at man rett og slett både føler seg naken og fryser.
Hva bør jeg passe på under selve opptredenen?
Smiler man masse hender det at leppa setter seg fast over tennene. Dersom dette skjer, så skjul det bak en elegant armbevegelse når du må bruke tungen for å løsne leppa fra sin posisjon. Noen smører vaselin på tennene for å unngå at leppa setter seg fast. Et annet triks er å prøve å øke spyttproduksjon ved for eksempel å tenke på en lekker kake eller type. Ellers hjelper det å venne seg til å puste gjennom nesen i stedet for munnen – når du bare puster gjennom munnen blir du veldig fort tørr i munn og svelg.
Det er morsomst for publikum dersom du smiler, men et falskt, påklistret smil er utrolig slitsomt, og da er det kanskje bedre å kjøre den innadvendte stilen. Et naturlig smil får du dersom du er trygg på situasjonen, både at drakten sitter og at du mestrer det du skal gjøre. Det er derfor lurt å velge en koreografi som ikke er for vanskelig og som du kan både forlengs og baklengs og i blinde – det er uansett morsommere for publikum med en blid, tilstedeværende danser enn en som utfører skikkelig vanskelige bevegelser men som ikke er tilstede. For mange kan det føles mest riktig å improvisere. Finn gleden ved dansen, musikken og kommunikasjonen med publikum inne i deg selv så kommer smilet naturlig. Et par utplasserte støttespillere i publikum kan være lurt, de kan hjelpe deg med å ”komme ut”. Dersom det er speil der du opptrer – det er det jo ofte både på utesteder, dansestudioer og hjemme i stua til folk – så pass på å ikke speile deg. Det er veldig lett å bli opphengt i sitt eget speilbilde, men i det du ser på deg selv forsvinner all kommunikasjon med publikum, og dermed mye av poenget med opptredenen.
Sist men ikke minst: Kos deg med din opptreden. Dette er først og fremst morro! Dans og musikk er et herlig avbrekk fra hverdagens slit og bekymringer, så slipp tak i ”flink pike” og ”superkvinne” syndromet, og la deg rive med av øyeblikket. Dette vil gjøre opplevelsen mye hyggeligere både for deg og ditt publikum. Lykke til!
Om forfatteren: Siri Ydstie driver Oslo Magedansstudio, samt magedansskoler i Moss og i Asker. I tillegg til selv å undervise, er hun også ansvarlig for opplæring og oppfølging av de øvrige instruktørene ved de ovennevnte magedansskoler, og har også stått for opplæringen av magedansinstruktørene ved Universitetet i Oslo. Hun opptrer på Alanya Tyrkisk Resataurant i Moss, der hun også er medeier, samt i private arrangementer som bryllup, fødselsdager, konserter osv. Siri har utgitt instruksjonsvideoen "Siris Magedans vol.1 samt musikk-CDen "Siri´s Raqs Sharqi". Siri er arrangør av den årlige 1001 Natt - Oslo Magedansfestival, som har tradisjoner tilbake til 2001. Hun er også redaktør i Al Farah Magasinet, medlemsbladet til Norges største magedansforening.