Verdivurdering

Verdivurdering
Ida Katrine Skaar, Master of Science in Business, og Trond-Morten Lindberg, partner og statsautorisert revisor, BDO Noraudit, Oslo, 03.12.2007

Verdivurdering av et selskap er ofte en forutsetning ved større beslutningsprosesser og eventuelle forhandlinger med utenforstående parter. Det kan også være en anledning for selskapet til å bli klar over hva som styrker og svekker bedriftens egen verdiskapning. Selve prosessen er imidlertid ingen eksakt vitenskap, og ulike aktører kan komme frem til ulike resultater.

Hvorfor verdivurdering?
Det er mange grunner til at selskap gjennomgår verdsettelsesprosesser. De vanligste årsaker er i forbindelse med kjøp og salg av selskaper, ved enkelte selskapsomdannelser, generasjonsskifter, samt i noen tilfeller av insolvens og som krisehåndtering. Figuren under viser øvrige situasjoner der en verdivurdering kan være aktuelt.



Kommersielle handlinger:
ü Kjøp/salg
ü Fusjon/fisjon
ü Kapitalutvidelser
ü Utløsning av minoritetsaksjonærer


Tvister:
- Uenighet om verdi ved
ü Ekspropriasjon
ü Skifte
ü Tvangsinnløsning
ü Private søksmål


Skatt:
ü Tvist med skattemyndigheter
ü Skifte av skatteregime

En verdsettelse utført av en uavhengig part kan bidra til økt sikkerhet for både kjøper og selger. Den kan hjelpe til med å forhindre eventuell mistro til prissettingen i situasjoner der enkelte kan ha interesse av å påvirke prissettingen i den ene eller andre retning.

Det kan imidlertid være andre momenter enn kjøp og salg som er årsak til at det er ønskelig å innhente en slik vurdering. Dersom selskapet står overfor større endringsprosesser kan det være avgjørende å identifisere selskapets verdidrivere. Det er også i flere tilfeller pålagt med en verdivurdering etter aksje- og skatteloven, for eksempel ved transaksjoner mellom nærstående parter (som skal skje til virkelig verdi), fusjoner og fisjoner mv. Dersom det ikke finnes et aktivt marked vil en verdsettelse være en måte å løse spørsmålet om hva som er virkelig verdi.

Verdivurderingsprosessen
Det er mulig å bruke flere ulike grunnmetoder for å verdsette et selskap. I all hovedsak kan disse metodene deles opp i to hovedkategorier: inntjeningsbaserte og balansebaserte metoder. Inntjeningsbaserte metoder tar utgangspunkt i selskapets inntjening, mens balansebaserte metoder tar utgangspunkt i siste oppdaterte balanse, og korrigerer denne for mer- eller mindreverdier. De inntjeningsbaserte metodene er de mest benyttede metodene, og blir stort sett alltid brukt dersom selskapet skal fortsette driften. De balansebaserte metodene blir vanligvis brukt ved avvikling av selskap. Denne metoden blir også foretrukket i bransjer som har et aktivt annenhåndsmarked, slik som for eksempel eiendom, shipping og finans.

Selve verdivurderingsprosessen for de inntjeningsbaserte metodene blir vanligvis inndelt i fire ulike faser. Først blir det foretatt en analyse av historiske data som danner grunnlag for å tolke mulig fremtidig utvikling. Deretter blir faktorer som blant annet forventninger til markedet og budsjetter dratt inn i den opprinnelige analysen for en bredere estimering av selskapets videre utvikling. Avslutningsvis blir selve verdivurderingen og evalueringen gjennomført, før en rapport tilpasset oppdragsgivernes behov blir fremlagt. Siden vurderingen i stor grad er basert på analyser og skjønn, er det vanlig å presentere resultatet innenfor et verdiintervall. Da resultatet avhenger av hvilke faktorer som blir vektlagt, er det ikke uvanlig at forskjellige aktører kommer frem til ulik verdi. I mange anledninger vil verdien også være situasjonsbestemt alt etter hva en eventuell interessent er ute etter.

***
Det kan være svært verdifullt å ha inngående kjennskap til eget selskaps verdiskapende aktiviteter, både for å søke å optimalisere egen forretningsdrift, men også som et utgangspunkt for strategiske beslutningsprosesser. Se www.bdonoraudit.no for utfyllende informasjon.

Hjemmeside:

www.ledernytt.no