Det er alltid en historie,
som fører fram til
akkurat nå.
Hvorfor du er her, for eksempel.
Hvorfor du sitter i en engelsk hage i Tønsberg
En regntung ettermiddag i august
og hører på opplesninger.
Kanskje kjenner du en av dem som deltar.
Kanskje har du selv skrevet i boka som presenteres nå.
Eller kanskje har hørt andre forfattere lese.
Det er alltid en historie,
En motivasjon,
En begrunnelse,
En forklaring,
Et bakteppe vevet av tilfeldigheter
Eller skjebnetråder, om en tror på det.
Det er alltid en historie,
Kort eller lang,
Om hvorfor du kom for sent i forrige uke
Eller hvorfor du bor der du bor.
Enkle historier og komplekse historier.
Hvordan du møtte en du ble forelsket i
Eller hvorfor takket nei til et innspill fra en som var forelsket i deg.
Det er også en historie om hvordan du ble til,
Et tidfestet øyeblikk for selve befruktingen
Da du begynte den mysteriøse evolusjons-ferden
Mot å danne ryggrad,
små finner til armer og
begynnelsen til en tommeltott
å suge på.
Ett sted i det dyprøde mørke i din mors kropp
starter din historie.
Og i henne lå allerede tustenvis av historier.
Om en gang hun fikk kjeft
Om en gang hun fikk ros,
Om en gang hun ble skremt av en sint hund
Og minner om første skoledag, kanskje i
nystrøket kjole.
Det er alltid historier
Som vikles i hverandre
i et møte.
Dine historier treffer den andres historier
og sammen starter dere en ny fortelling.
Den kan bli kort
Som samtalen på en holdeplass i påvente av en forsinket buss,
Eller den kan bli lang.
Kanskje livslang.
Ett menneske vil være det siste
du henvender deg til,
Før du lukkes inn i døden.
Ett eller flere ord vil være de siste du ytrer
Før din historie,
før din tid på denne planeten,
Opphører.
I dette livet er du født med to stemmer.
Den du bruker når du snakker.
og den du bruker når du skriver.
Begge benyttes sikkert daglig,
For selvsagt snakker du, kommuniserer du, samhandler du ved hjelp av ord,
Og selvsagt skriver du tekstmeldinger og e-poster eller chatter.
Alle beskjeder er knyttet til en historie,
For det finnes alltid
En hensikt,
En motivasjon
En forklaring,
Tilfeldigheter som skal utledes
Eller avtaler som skal gjøres
I en pågående historie.
For det er alltid en historie
Om hvorfor du gjør som du gjør
Og dypest sett
hvorfor du tenker de tankene du tenker.
Når du er borte
er snakke-stemmen din for-stummet,
Men har du skrevet noe om livet ditt,
vil skrivestemmen leve videre.
Det er alltid en historie
Om hvorfor en ønsker å skrive
Eller ikke skrive.
At du sitter her nå,
En gråværsdag i Tønsberg,
På akkurat dette arrangementet,
Kan være opptakten til at en eller flere historier
Som Finner veien til papiret
Eller inn i PCens elektroniske hukommelse.
Alle historier handler om det å være menneske.
Om erfaringer fra en klode
i et mylder av kloder.
Ingen andre er deg.
Ingen andre kommer noensinne til å være deg.
Du er ikke så forskjellig fra andre.
Men ingen andre har din stemme.
Dine stemmer.
Det er sannheten.
Det er selve grunnhistorien om det
Å være menneske.
Her forleden hørte jeg et program på radioen.
Om hvordan kunstig intelligens kan gi deg evig liv.
Du kan lage et duplikat av deg selv,
En digital variant,
som bevarer dine minner, erfaringer og karaktertrekk.
Det skal bare mates inn, plottes inn
Og når hjertet ditt har sluttet å slå,
Finnes du fortsatt i en form for
personlig lagrings-sky
hvorfra etterkommerne eller familiemedlemmer
kan laste deg ned.
Jeg kjenner på en skepsis.
Kjenner på en motvilje.
Men blir tvunget til å tenke tanken:
Handler all form for personlig dokumentasjon
om frykten for å dø? Bli borte, forsvinne for alltid?
I verdens første epos, Gilgamesj, som er gravd ut av ørkensanden fra det som utgjorde det gamle Mesopotamia,
handler historien om
menneskets trang til udødelighet.
For 4000 år siden var de opptatt av det samme.
Hvorfor lever jeg når jeg en gang skal dø?
Kanskje er du ikke så opptatt av dette.
kanskje skyver du det fra deg.
Men for noen er dette et viktig spørsmål,
Som ikke nødvendigvis har noe entydig svar.
De franske eksistensialistene var tydelig i sin tale.
Du må skape meningen selv.
For meg har det i mange år vært meningsfullt
Å undervise andre i å skrive om eget liv.
Både for å dokumentere,
Å gi videre.
Men ikke minst med tanke på å forstå mer av seg selv.
Bli klokere på seg selv
Og sine historier.
Og hvorfor er jeg her i ettermiddag?
Det er også en historie.
Om den store historien som fikk konsekvenser inn i den lille historien.
I september 2001 skulle jeg til England for å gjøre reserach til en bok.
Dette var rett etter 11. september
Og jeg ble grepet av den kollektive frykten som rådde.
Hvor ville det neste terroranslaget komme?
Mange mente at det ville skje i London.
Nå var det nærmest var livsfarlig å ta undergrunnen.
Jeg endret reiseruten.
I siste liten droppet jeg London.
Historien min tok en uventet retning.
Og dro til Cambrigde isteden.
Og i en skjønn og fire-etasjes bokhandel der, fant jeg en tynn, uunnselig bok.
Den het
«Writing your life story»
av forfatteren Michael Oke.
Det ble begynnelsen
på historien
på hvorfor jeg skulle komme til å tilbringe
noen timer under Slottsfjellet i Tønsberg
den 26. august 2023.