Knøttsmå alger (planteplankton) i vannet danner grunnlaget for livet i tjernet. Algene vokser ved å ta opp næringsstoffer og gass (CO2) fra vannet og energi fra sollyset. Algene er mat for blant annet små krepsdyr (dyreplankton) som igjen blir spist av insektlarver og fisk i vannet. Blant andre mindre dyr som lever i vannet er igler, muslinger og snegler.
De mange insektene og andre smådyrene i tjernet fører til at det blir gode livsvilkår for mange andre dyr som lever av disse artene der, blant annet amfibier (salamandere, frosker og padder), fugler og flaggermus.
Særlig næringsrike tjern kan ha rik vegetasjon både ute i vannet og langs bredden. Av vannplanter er ofte nøkkeroser, takrør og dunkjevle viktige og iøynefallende arter i lavlandet. Langs kanten av tjernet er det gjerne kantvegetasjon med busker og trær som danner overgangen til skog, jorder eller andre områder rundt tjernet.
Tjern er som annen våtmark utsatt for gjenfylling og utgrøfting. Dette har ført til en reduksjon i antall tjern i en del områder, særlig i jordbrukslandskapet. Forurensning påvirker mange tjern negativt, blant annet i form av sur nedbør og for stor tilførsel av næringsstoffer (overgjødsling eller eutrofiering). Utsetting av fisk i tidligere fiskeløse tjern er også et problem for mange mindre dyrearter som blir spist av fisken. Aktuelle tiltak for å bevare biomangfoldet i og ved tjern går stort sett på å bevare området mest mulig urørt.
Her finner du mer informasjon om tjern:
Gaarder, G. 1998. Våtmarker i kulturlandskapet. Informasjonshefte. Norges Bondelag, Oslo. 31 s.
Økland, J. & Økland, K. A. 1996. Vann og vassdrag 2. Økologi. Vett & Viten, Stabekk. 309 s.