I nedbørsrike områder kan torvlaget ute på myra bli så tykt at overflaten på myra blir høyere enn områdene rundt. Plantene som vokser der mister dermed kontakten med grunnvannet og de får tilførsel av vann og næringsstoffer bare gjennom nedbøren. Disse myrene kalles derfor nedbørsmyrer og har oftest få arter. Myrer der plantene får tilført næring gjennom grunnvannet (jordvannsmyrer) er mer næringsrike og har flere arter, særlig dersom grunnen i området er rik på kalk. Disse myrene kalles gjerne rikmyrer.
Torvmoser er en meget viktig og dominerende artsgruppe på myr, særlig på nedbørsmyrene. De kan vokse på svært fuktige steder, danner tette matter og utgjør en stor andel av torvlaget som dannes i myra. Det øvrige plantelivet på myra avhenger av hvor næringsrike forholdene er. Blant de relativt få artene som finnes på næringsfattig myr er torvull og de "insektspisende" soldoggene. Rikmyrer har derimot et svært rikt plante- og dyreliv. Av planter er ofte ulike arter av starr og orkideer de mest iøynefallende.
Ute på myrene finnes det gjerne mindre dammer og tjern. Vannet er her ofte naturlig surt og brunt av små oppløste plantedeler (humus). Langs kanten av myra er det gjerne kantvegetasjon med busker og trær som danner overgangen til skogen rundt. Det vokser ofte spredte trær også ute på myr, særlig furu. Mye av dyrelivet på myrene finnes i tilknytning til kantvegetasjonen og vannforekomstene ute på myra.
Særlig ved næringsrike myrer er det ofte et rikt insektliv. Blant de mer iøynefallende artene er øyestikkere og sommerfugler. Av andre artsgrupper som man ofte finner mye av på myrer er igler og amfibier (salamandere, frosker og padder). Myr er dessuten viktige leveområder for mange fugler, blant annet lommer, trane, ender og vadere.
Det blir stadig færre uberørte myrer igjen i Norge. Årsaken til dette er at myrene grøftes ut og dyrkes opp til jordbruksformål eller plantes til med skog. Særlig har rikmyrene vært utsatt for grøfting og oppdyrking, og dette er nå en sjelden naturtype med mange sjeldne og truete arter.
Forsuring på grunn av sur nedbør er et problem i mange områder. Myrer er imidlertid ofte naturlig sure (med unntak av rikmyr på kalkgrunn) og artene som finnes der er tilpasset sure omgivelser. En betydelig økning i surhetsgraden vil likevel være et problem for mange arter. Et mer alvorlig forurensningsproblem for myrplanter som er tilpasset et svært næringsfattig miljø er ekstra tilførsel av nitrogen gjennom forurenset nedbør.
Aktuelle tiltak for å bevare biomangfoldet på myrer går stort sett på å bevare området mest mulig urørt.