Vanlig frosk er, som navnet tilsier, den vanligste arten. Den finnes stort sett over hele landet, til og med langt opp i fjellet. Spissnutefrosk har en mye mer begrenset utbredelse og finnes bare på sørøstre deler av Østlandet og noen steder på Sørlandet. Padde finnes i Sør- og Midt-Norge. Damfrosken ble oppdaget for første gang i Norge for noen få år siden. Den er ikke kjent fra andre steder enn i et lite område i Aust-Agder.
Felles for alle artene er at de lever både på land og i vann. Om våren samles de i dammer og tjern for å legge egg. Det kan da være mange frosker eller padder samlet i et ganske lite område og det er stor aktivitet.
Hannene klamrer seg fast til ryggen på hunnene i vannet og befrukter eggene mens hun legger dem. Eggene utvikler seg etter hvert til larver, eller rumpetroll som de også kalles. Ut på sensommeren, når rumpetrollene har vokst seg store, forvandles de til små frosker eller padder. De kryper da opp på land og lever der resten av sommeren. Tre til fem år seinere tar de seg fram til et tjern eller en dam og deltar i eggleggingen for første gang. Om vinteren ligger paddene i dvale på et frostfritt sted, gjerne nede i bakken. Froskene kan også overvintre på land, men hos oss overvintrer de fleste i vann. Frosk og padder lever for det meste av insekter, mark, snegler og andre virvelløse dyr.
Tips til aktivitet: Opplev froskenes og paddenes paringslek om våren.
Frosker og padder har gått sterkt tilbake i antall i store deler av Europa. I Norge er det lite kunnskap om dette, men sannsynligvis er flere av disse artene i tilbakegang også hos oss. Vanlig frosk og padde er likevel fortsatt vanlige arter. Årsakene til tilbakegangen er ødeleggelse av artenes leveområder (særlig gjenfylling og drenering av dammer, tjern og myrer) og utsetting av fisk i tidligere fisketomme dammer og tjern. Der det er veier i nærheten av yngledammene blir ofte mange padder overkjørt av biler. Forurensning kan også være viktig i noen områder.
Damfrosk er oppført som "direkte truet" på den norske rødlisten over truete arter. I 2006 ble det utarbeidet en egen handlingsplan for å ta vare på damfrosken.
Spissnutefrosk er oppført som "sjelden".
Her finner du mer informasjon om frosker og padder:
Temasider om amfibier og reptiler hos Norsk Zoologisk Forening.
Lettfattelig informasjon om de fleste sidene ved amfibienes liv:
Semb-Johansson, A. 1992. Padde og Frosker. S. 47-62 i Jonsson, B., Semb-Johansson, A. & Frislid, R. (red.): Norges dyr. Fiskene 1: Krypdyr, amfibier, ferskvannsfisker. J. W. Cappelens Forlag, Oslo.
Årsakene til at amfibiene blir sjeldnere:
Skei, J. K. 1993. Hvorfor forsvinner amfibiene? Fauna 46: 84-94.
Ny froskeart oppdaget i Norge:
Dolmen, D. 1996. Damfrosk, Rana lessonae Camerano, oppdaget i Norge. Fauna 49: 178-180.
Meget god felthåndbok med mye nyttig informasjon om amfibier (på dansk):
Fog, K., Schmedes, A. & Rosenørn de Lasson, D. 1997. Nordens padder og krybdyr. G.E.C. Gads Forlag, København. 365 s.
Enkel, men god felthåndbok om amfibier og reptiler tilpasset svenske forhold (på svensk):
Ahlén, I., Andrén, C. & Nilson, G. 1995. Sveriges grodor, ödlor och ormar. 2. utgave. Naturskyddsforeningen. 56 s.