Hvordan vet vi hva vi hører? Hvordan ved audiografen hva slags høreapparat som passer for det? Autoriserte audiografer kan gjennomføre en eller flere ulike hørselstester som måler hørselen eller det som der igjen av den. Resultatet blir tegnet inn i et audiogram.
Et audiogram er en grafisk framstilling av en persons hørsel, og består av to ulike skjema, rentoneaudiogram og taleaudiogram. Audiogrammet forteller hvordan den enkelte hører rent teoretisk. Styrke måles i desibel (dB). Frekvensene angir tonehøyde, måles i hertz (Hz).
Et rentoneaudiogram angir terskler for hørsel av rene toner. På audiogrammet under kan du se inndeling av bass, mellomfrekvenser og diskant. Lydbølgene med svingninger mellom 125- 8000 Hz, dekker alle de viktigste talelydene som vi mennesker kan oppfatte med ørene våre. Når vi sjekker disse lydene kan vi finne ut om det er noen vi hører dårligere enn andre, og det er grunnlaget for å bestemme hvilke hjelpemiddel hver og en av oss trenger.
Det er frekvensene 250 – 5000Hz som er viktig for å oppfatte tale. Mellomfrekvenser og diskant er avgjørende for å klare å skille ut hva som blir sagt. De svakeste tonene som er hørbare for pasienten blir registrert som høreterskel.
TALEBANANEN
”Talebananen” som er tegnet inn på audiogrammet under viser hvor de ulike lydene i språket ligger i audiogrammet. Vanlig talestemme ligger i et område der styrken på lydene er mellom 20 og 60 dB. For at vi skal høre alle talelydene, må vi ha normal hørsel på alle frekvensene. Vi hører bare det som ligger under hørselskurven vår. De lydene som befinner seg over vår egen hørselskurve, kan vi ikke høre.
Et taleaudiogram forteller hvordan hørselen brukes til å oppfatte tale. Du vil høre ord eller tall som er fonetisk balansert. Det vil si at de enkelte lydene er representert mest mulig i samme forhold som vårt daglige språk. Ordene er spilt inn på bånd i serier av ti ord. Ordene gis i bestemt lydstyrke og du som pasient skal gjenta etter beste evne.
Mange hørselshemmede oppnår 100 taleoppfattelse til tross for sitt hørselstap, bare talen blir forsterket i tilstrekkelig grad. Taleaudiogrammet kan derfor gi en god pekepinn på om den hørselshemmede vil kunne nyttiggjøre seg godt av høreapparater eller ikke. Hørselshemmede som har nedsatt hørsel og som i tillegg har dårlig taleoppfattelse, kan ha større problemer med å få fullgodt utbytte av høreapparater. – Jeg hører ordene, men klarer ikke å forstå dem, er det mange hørselshemmede som sier. Dårlig taleoppfattelse skyldes i hovedsak en degenerering og slitasje på indre hårceller og flimmerhår i det indre øret. Mens en hørselsnedsettelse med god taleoppfattelse skyldes en degenerering og slitasje på de ytre hårcellene og flimmerhårene i det indre øret.