Jeg tror ”ja” delvis er riktig svar på begge spørsmålene. Det er en utfordring for forskere å arbeide med spørsmål som er relevant for praksis, og næringslivsledere bør være mer åpne for å lære fra teori og forskning. Jeg er ikke sikker på om den aktuelle lederen hadde gjort mye for å sette seg inn i forskningsbasert kunnskap om styrer. Det siste kom i alle fall veldig tydelig fram i en mediadebatt jeg hadde med en annen kjent norsk næringslivsleder. Han hadde ikke noe forhold til innholdet i teorier som ligger til grunn for den aktuelle norske og internasjonale utviklingen av effektive styrer.
Kan man stole på forskning?
Har ikke avsløringer vist at forskere kun er opptatt av egen akademisk karriere? Jeg har nylig lest boken til Helene Uri (”De beste blant oss”) og fulgte med i debatten om medisinsk forskningsfusk. Det er klart at det, som på andre områder, også finnes etiske overtramp knyttet til forskning om styrer. Det er også en del forskningsresultater som kan ha negative etiske konsekvenser. Spesielt alvorlig er det dersom resultatene bygger på gale forutsetninger.
Kritisk vurdering
Det er noen områder som lett kan prege forskningsarbeid.
• Bruk av studentoppgaver og manglende godkjenning av forskningsmetoder
• Forskningsfinansiering og sosial distansering
• Karriereforskning
Forskning skal normalt gjennomgå grundig og kritisk vurdering fra kollegaer. Dette skjer gjerne gjennom presentasjoner på konferanser og publiseringer i anerkjente internasjonale vitenskapelige tidsskrift. Media og politiske aktører skal være veldig forsiktige med å slå opp som sannheter resultater som ikke har gjennomgått en slik kontroll. Vi har eksempler på dette blant annet i medieoppslag om kvinner i styrer.
Privat finansiering
Det har vært diskusjoner om privat finansiering av forskning gir føringer på forskningstemaer og forskningsresultater. Finansieringskilder for forskning kan ha noe å si. Spesielt i forhold til temaer som skal tas opp – eller spesielt hvilke temaer som ikke tas opp. Jeg har også opplevd at forskningsresultater er blitt holdt tilbake fordi den som finansierte forskningen ikke likte resultatene. Jeg har også opplevd press for å unngå å gjennomføre og presentere forskning som kan være kritisk til næringslivseliter. Dette dreier seg for eksempel om fastsettelse av lederlønninger.
Publisering
Forskere utsettes for et stadig større press på å publisere i internasjonale forskningstidsskrifter. Dette er viktig for forskerkarrieren og innebærer at man lett velger temaer og metoder som er rettet mot publisering. Dette presset kan medføre at man velger temaer der det er lett å finne opplysninger (”lampesyndromet”) og metoder man allerede kjenner godt (”hammersyndromet”). I forhold til forskning om styrer innebærer dette at man stort sett har studert sammenhengen mellom antall styremedlemmer (inkl. lett tilgjengelige beskrivelser av deres bakgrunn) og bedriftens resultater. Hva som skjer i styrerommet er kun i liten grad blitt studert. Styrerommet og faktisk styrearbeid er dermed i stor grad blitt sett på som en svart boks.
Studert styrerommet
De siste årene har jeg sammen med et team av medarbeider ved Handelshøyskolen BI studert styrerommet og faktisk styrearbeid. Forskningen har foregått under overskriften ”Det verdiskapende styret”. I våre undersøkelser har blant annet flere tusen styremedlemmer i både små og store bedrifter svart på omfattende spørreskjemaer. I de kommende årene vil vi bearbeide resultatene, men noen resultater er allerede publisert. Ulike sammenstillinger av tall vil vi snart legge ut på web (www.bi.no/boards). Blant de ting som er kommet tydelig fram, er betydningen av å anvende praktisk og anerkjent ledelseskunnskap også i styrearbeid. Effektivt og verdiskapende styrearbeid er et resultat av at man forstår den menneskelige siden ved corporate governance og styrer, og at en bevisst teamledelsesdimensjon legges til grunn. Denne siden blir sjelden understreket i den nåværende styredebatten.