Finnskogen

Historien om finnekulturen i Sør-Norge begynner i de store indre skogområdene i Midt-Finland, Savolaksområdet. Her ble det drevet et spesielt svedjebruk. Skog ble hogd og brent, og i asken ble det sådd rug. Hvert år ble åkeren flyttet til nye rydninger. Imidlertid tvang kaldt klima, i ”den lille istiden,” krig og herjinger, vanstyre og opprør, tusenvis av bønder til å forlate Finland. Hertug Carl, senere Kong Carl IX, kunngjorde i hele Svea Riket ( Sverige og Finland) i 1579 at de som bosatte seg i Värmlands skoger for å ”fälla sveder och bruka jord,” skulle få skattefrihet i 6 år. Etter ”klubbekriget,” – da det finske bondeopprøret ble knust, kom savolaksere i store mengder til Värmlands mektige skoger.

Til Solørs dype skoger kom de første finnene omkring 1624, antakelig uten bekymring på om de var i Norge eller Sverige. Finnenes vandringsmåte var at familiens unge menn ble sendt på rekonogsering. Når de i de øverste solvendte liene fant en passende granskog, klatret de opp i toppen på den høyeste grana ” kirjavainen-puu” og knøt opp et vevd bånd med sin families mønster. Deretter vandret de tilbake til familien mens de diktet en rune som beskrev veien. Når de kom tilbake, resiterte de runen baklengs som så var familiens kart til sin ”huuhta-mark.” Fra dette finske navnet på svedje, har vi fått utledet – hutta-heitti, som egentlig betyr: den bortkastede svedjen.

Når en passende skogtapp var hogget ned, fikk denne ligge å tørke i 1 eller 2 somre. Før midtsommer tok såmannen et kalveskinn spent som en tromme, strødde på fint mel og satte det inn til kinnebenet. Han sang slik at trommen vibrerte og melet la seg i mønster. Når melet en dag lå ordnet i trekanter, (pga. ioner) visste han at en kaldfront passerte og at han ved å bedømme vindretning og vindhastighet kunne forutsi når det ble regn. For en utenforstående måtte denne naturkunnskapen oppfattes som trolldom. Svedjen skulle tennes slik at regn falt i varm aske. Det ble satt fyr fra alle kanter slik at det brant innover. Etter brannen rullet de seg nakne i asken i en rite-dans med seksuelle undertoner og for å kjenne om det var passe kaldt for å såes. Såmannen gikk 3 ganger rundt og forsikret seg om at det ikke ble skogbrann. Den som steller til det er ”tolipallo” – tullball. Såkornet ble tatt inn i munnen og blåst ut med leppene – kanskje startet spyttet spiringen? Det ble ikke sådd tett, bare 7 korn på et område så stort som et kalveskinn. Regnet kom og varmen fra asken og regnet fikk spiringen i gang bare på 2 dager. Gran vokser på sur jord, men vann pluss aske blir lut og svedjen får en nøytral ph-verdi. Dessuten har brannen fått mikroorganismer i jorda til å vokse og de slipper ut nitrogen (gjødsel) og varme.

Rugen vokser i tuer, hvert korn gir en gresstue. Neste vår, når ”Sampo ”- urkaften, våkner, blir gresset til strå med mange ledd. I september kan stråene ha nådd en høyde på 2,5 meter. Ved svedjingen hos oss i 1996, ga dette i 1997 for de største nekene hele 10 000 korn pr. 1 sådd korn, men vi har hørt om avlinger helt opp til 27 000 korn fra 1 korn!

Hvor hadde finnene denne kunnskapen fra? Og hvor kom finnene egenlig fra? Villrugen cereale segale finnes i Afganistan og Aserbajdjan. Det er språklikheter mellom finsk og sanskrit. Kunnskapen om ioner som påvirker mønsteret i melet på trommen, var kjent av de gamle egypterne, likeledes pendelen som skiftet retning etter kaldfrontpassering. Det finske ordet niilåa, som betyr elv som brer seg ut i et stort delta, ligner på Nilen Kanskje har de kommet fra fjellområdene i Persia og hatt forbindelser med oldtidens Egypt?

På Finnskogen Turist & Villmarksenter vil vi gjerne gi deg enda mer informasjon om svedjedfinnene og deres kultur.