Landbruket i Etiopia består i hovedsak av to næringer: småskala jordbruk i fjellområdene og nomadisk husdyrhold (pastoralisme) i det tørre lavlandet. Både jordbruket og husdyrholdet avhenger av regnet, som gir vann til avlinger og beite. Mange steder opplever nå folk at været har blitt tørrere og mer uforutsigbart.
FNs klimapanel har denne våren levert den ene rapporten etter den andre om klimaendringene og konsekvensene for natur og samfunn. I februar slo de fast at jordkloden opplever klimaendringer, og at disse er menneskeskapte. I sin siste rapport fra april tar de opp konsekvenser, tilpasninger og sårbarhet.
«Fattige samfunn kan bli spesielt sårbare, særlig i områder med høy risiko. De har som regel mindre muligheter til å endre livsførsel, og er mer avhengige av klima-sensitive ressurser som lokale vann- og matforsyninger», skriver FN.
Afar merker klimaendringer
Afar-regionen i Nord-Etiopia er ett av områdene man allerede nå merker konsekvensene av klimaendringene:
– I Afar har regnperiodene blitt kortere, mens regnskyllene er kraftigere og flommene større, forteller Valerie Browning i organisasjonen APDA, en av Utviklingsfondets partnere i Etiopia.
Afar er allerede et av de tørreste og varmeste områdene på kloden. Men ifølge en FNs klimapanel kan Afar og andre steder i Sahel oppleve ytterligere temperaturøkninger med påfølgende tørke og uregelmessige regnperioder. Mens det over hele verden arbeides for å stanse klimaendringene, må befolkningen i Etiopia allerede nå utvikle tilpasninger til et nytt klima.
Den viktigste tilpasningen er å gjøre landbruket mindre avhengig av et allerede uforutsigbart klima. I Afar og andre tørrlandsområder vil det innebære og skape alternative inntekstkilder for pastoralistene, som i utgangspunktet lever av husdyr og beiteland. APDA har derfor utarbeidet en håndbok for hvordan lokalsamfunnet kan tilpasse seg ytre risikofaktorer, som f.eks. kortere regnperioder. En av mulighetene er å drive med kjøp og salg av husdyr, noe Utviklingsfondet og APDA bidrar til gjennom støtte til kooperativer og opprettelse av markedsplasser for husdyr.
Sårbart jordbruk i Tigray
En annen av Utviklingsfondets partnere, REST, arbeider også med å gjøre landbruket mer robust ovenfor klimaendringer. REST har prosjekter i Tigray, der de fleste innbyggerne er småbønder som dyrker korn og grønnsaker til eget forbruk og litt til det lokale markedet. Avlingen avhenger i stor grad av regnet som vanligvis kommer to ganger i året. Dersom en av regntidene uteblir, kan det få store konsekvenser for hundretusener av bønder. REST arbeider derfor mye med å utvikle vanningsanlegg og hindre jorderosjon, slik at bøndene blir mindre sårbare for tørke og kraftige regnskyll.
Mulugeta Berhanu, leder for miljøavdelingen i REST en annen av Utviklingsfondets partnere, forteller at klimaendringene gjør at arbeidet med å forbedre landbruksmetodene i Tigray regionen blir enda viktigere. Han legger vekt på at sårbare land selv må ta ansvar for å motvirke konsekvensene av klimaendringene.
– ”For every action, there is always an equal and opposite reaction”, sier Mulugeta.
Med det mener han at det alltid finnes en lokal tilpasning som kan svare på klimaendringene. Dersom regnet uteblir, kan bøndene selv sørge for at tilstrekkelig med vann har blitt samlet opp i løpet av regntiden, slik at avlingen kan høstes.
Det spørs imidlertid om denne optimismen kan forsvares dersom klimaendringene slår til for alvor. FNs klimapanel hevder at tilpasninger til klimaendringer kan vise seg utilstrekkelige i framtiden. Innen 2020 kan tap av avlinger i det afrikanske jordbruket komme til å nå 50 prosent av dagens produksjon.
De lokale utslagene av klimaendringene er imidlertid vanskelig å forutsi. Noen steder i Afrika, særlig i det tørre Sahel, kan nedbørsmengdene komme til å øke for en periode. Samtidig kan tidspunktet for regnperiodene forflyttes fra år til år, slik at landbruket likevel ikke kan dra nytte av nedbøren. Og mindre avkastning i jordbruket kan gi nye maktforhold i den eldgamle konflikten mellom bønder og gjeterfolk.
Aksum-riket tørket ut
Klimaendringer er dessuten ikke noe nytt for Etiopia. Aksum-riket, som ble betraktet som et av verdens fire store sivilisasjoner i århundrene ved starten av vår tidsregning, bukket under blant annet som følge av forverringer i klimaet. Beregninger av vannstanden i Nilen viser at klimaet ble tørrere utover på 600-tallet, noe som førte til reduserte avlinger og mindre eksport av matvarer til markedene i Yemen og andre nærliggende steder. Dersom noe liknende skjer i de kommende tiår, vil det påføre lidelse og nød til langt flere mennesker en den gang.
En vesentlig forskjell er at denne gangen vet vi både hvordan klimaendringer kan forhindres og hvordan vi kan tilpasse oss. Kampen for klimaet dreier seg derfor både om å påvirke internasjonal politikk for å redusere klimagassutslippene og om å arbeide med lokale bønder og pastoralister for å finne frem til lokale tilpasninger. Utviklingsfondet er til stede på begge arenaer.
Med rapporten fra FNs klimapanel på bordet, er det viktig at organisasjoner og enkeltpersoner over hele verden holder sine folkevalgte myndigheter til ansvar. Gjør vi det er det håp om at vi klarer å snu før det går virkelig galt.