• De fleste hørselshemmede vil ha utbytte av å bruke høreapparat. Dersom du har nedsatt hørsel på begge ørene bør du i utgangspunktet ha høreapparat på begge ører. Høreapparat gir deg ikke normal hørsel, men gjør det mulig å oppfatte bedre hva andre mennesker sier.
• Hvor god nytte du får av høreapparatene avhenger av alder og aktivitetsnivå, grad av hørselsnedsettelse, motivasjon og trening. Hver enkelt krever individuell tilpasning siden ingen tilfeller er like.
Folketrydgeloven:
• Rettigheter i forhold til tekniske hjelpemidler er regulert i folketrygdeloven kap.10
Formålet med bestemmelsene er i henhold til folketrygdeloven paragraf 10-1 å kompensere for bestemte utgifter til bedring av funksjonsevnen for medlemmer som har sykdom, skade eller lyte.
Herunder kommer høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler.
• Trygden yter stønad til høreapparat til et medlem som har et hørselstap av et slikt omfang at høreapparat er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen.
Trygden dekker utgifter på 5600,- pr digitale høreapparat og 3400: pr analogt app.
Egenandel per høreapparat fra 0,- til 2000,- dersom høreapparatet er dyrere enn prisgrensen på 6 600: Trygden dekker etter hovedregelen nye høreapparater til et folketrygdemedlem hvert 6. år.
Ulike typer høreapparater
Det er fire typer høreapparater. Din audiograf vil i samarbeid med deg, hjelpe deg med å finne det som passer dine behov og ditt hørselstap. Se for øvrig eget avsnitt om valg av høreapparater.
• Bak-øret apparatater (BTE)
Selve høreapparatet sitter bak øret. Det er festet til en ørepropp med en plastikkslange. Denne typen apparater har som regel justeringskontroller du kan betjene selv.
BTE -apparater kan tilpasses til de fleste typer hørselstap.
• Alt i øret apparater (ITE)
Hele høreapparatet sitter i ytreøret. Elektronikken sitter i selve skallet som er tilpasset øregangen. ITE- apparater kan også lages med justeringskontroller. De kan tilpasses milde til store hørselstap.
• Kanalapparater (ITC)
Disse apparatene er mindre enn ITE-apparatene. Denne typen apparater kan ha begrenset antall justeringskontroller. ITC apparater kan tilpasses milde til moderate hørselstap.
• Dypkanal apparater (CIC)
Dette høreapparatet tilpasses dypt i øregangen. En liten uttrekkssnor letter innsettingen og uttakingene av høreapparatet. Denne typen apparater har ikke justeringskontroller. CIC-apparater kan tilpasses milde til moderate hørselstap.
Øreproppen
Øreproppen er en vital del til alle BTE.apparater. Den overfører lyd inn i øregangen og stabiliserer høreapparatet på øret. Øreproppen må spesiallages til ditt øre for å sikre en god tilpasning. Noen ørepropper er ventilert for å gi brukeren komfor og mer naturlig lyd, men mulighet for ventilering må sees i forhold til størrelsen på høreseltapet.
Open ear-løsning på BTE-høreapparater
Dette er en slange- og proppeløsning som har eksitert på markedet i ca tre år nå. Det er først og fremst hørselshemmede med en liten til moderat hørselsnedsettelse i diskantfrekvensen som kan ha nytte av en slik løsning. Øregangene tettes i veldig liten grad igjen, og den hørselshemmede slipper da å oppleve ubehaglig egenstemme og tønnelydeffekt. Mange opplever at lydbildet blir naturlig og behagelig.
Digitale høreapparater
Digitale høreapparater programmeres ved hjelp av en datamaskin. Apparatenes avanserte elektroniske krets har mange innstillingsmuligheter. De digitale høreapparatene kan justeres i forhold til lyttesituasjon og individuelle hørselsbehov brukeren måtte ha. Omgivelseslydene analyseres og filtreres. Svake og normale lyder forsterkes mens sterke lyder holdes på et konstant komfortabelt nivå.
Analoge høreapparater
De fleste analoge høreapparatene på det norske markedet programmeres ved hjelp av en datamaskin. Denne typen høreapparater tilpasses også ut fra brukerens hørselstap, men har færre innstillingsmuligheter. Svake, normale og sterke lyder blir behandlet omtrent likt, og bakgrunnstøyen kan dermed ikke dempes på lik linje med digitale høreapparater.
Ett eller to høreapparater?
Å lytte med to høreapparater, kalt ”binaural hørsel” gir mange fordeler jfr. normal hørsel, framfor å lytte med ett høreapparat
• Det hjelper deg med å lokalisere hvor lyden kommer fra og hvor langt unna lyden er.
• Du kan lettere skille tale fra støy fordi det er enklere å fokusere på talen.
• Romopplevelsen blir bedre.
Å bruke to høreapparater er en måte å forbedre og bevare brukerens hørselsevne. Når hjernen ikke får med seg lydinformasjon, mister den evnen til å ta inn lyder optimalt. Forskning viser at personer som kun bruker ett høreapparat kan få nedsatt taleoppfattelse på motsatt øre hvis dette også har nedsatt hørsel. Jevnlig bruk av høreapparatet vil bidra til å opprettholde en god taleforståelse.
Valg av høreapparat
Før man velger høreapparat er det mange faktorer som må overveies. En audiograf kan gi veiledning slik at du lettere forstår egne behov og finner et høreapparat som dekker disse behovene. Tenk gjennom følgende før du velger apparat:
• Livsstil
Hva arbeider du med? I hvilke situasjoner er du mest plaget av ditt hørselstap? Er det noe du ikke kan gjøre på grunn av ditt hørselstap? Definer dine behov og dine prioriteringer.
• Type høreapparat
BTE, ITE, ITC, CIC? Er du mest opptatt av størrelse, komfort, enkel betjening eller mange muligheter? Hvor stort er ditt hørselstap?
• Volumkontroll
Noen høreapparater har volumkontroll, noen justerer seg automatisk. Hva foretrekker du?
• Fysiologi
Form og størrelse på øregangen og ytreøret kan avgjøre hvilken høreapparatmodell du bør velge.
• Ett eller to høreapparater
Hvis du har nedsatt hørsel på begge ører, vil du mest sannsynlig dra fordel av to høreapparater.
Når noen du kjenner får høreapparat
Følgende råd kan hjelpe deg å kommunisere bedre med en som har et hørselstap.
1. Snakk tydelig og med normal stemme
• Snakk i vanlig stemmeleie. Roping kan gjøre at mange ord blir helt uforståelig for den hørselshemmede.
• Ikke snakke saktere enn normalt. Snakk slik at ordene kan skilles fra hverandre, men ikke så sakte at du ødelegger den naturlige rytmen.
2. Sørg for at du har oppmerksomheten til den hørselshemmede før du begynner å snakke.
• Før du begynner å snakke bør du være sikker på at personen vet at du ønsker å si noe.
3. Se på den du snakker med.
• Når du snakker med en som har nedsatt hørsel er det viktig at han eller hun kan se munnen din- spesielt i omgivelser med mye støy. De fleste har en naturlig evne til å lese på munnen.
• Ha øyekontakt mens dere snakker.
4. Stå nær den du snakker med
• Stå 1-2 m fra den du snakker med
• Hvis den du snakker med hører bedre på en side, prøv å stille deg på den siden.
5. Bruk kroppsspråket for å forsterke det du sier
• Vi kommuniserer mer enn vi tror gjennom ansiktsutrykk, kroppsholdning og stemmebruk.
6. Gjenta og omformuler hvis du blir misforstått
• Hvis du må gjenta en setning kan du forsøke å bruke andre ord som kan være lettere å forstå.
• Hvis en person med hørselstap kommer inn i rommet midt i en samtale, gi han eller henne en oppdatering på hva dere snakker om.
7. Unngå eller reduser støyen i rommet.
• Reduser bakgrunnstøy så mye som mulig før du starter en samtale. TV, radio og andre som snakker kan redusere taleoppfattelsen hos høreapparatbrukeren mye.
• I støyfylte omgivelser skal du helst med normal stemmevolum. I slike situasjoner bør du være ekstra oppmerksom på alle punktene beskrevet på denne siden.
• Skal dere gå ut på restaurant bør dere velge et stille hjørne fremfor de mer støyfylte områdene.