Hva er et patent?
Et patent er en nasjonal rettighet som gir innehaveren enerett til industriell utnyttelse av en teknisk nyvinning i en tidsbegrenset periode. I Norge er denne perioden 20 år fra og med innlevering av en patentsøknad. I denne perioden kan patentinnehaver hindre andre i å selge, produsere og importere tilsvarende produkt.
Hvorfor søke patent?
En kommersiell enerett gir patentinnehaver en åpenbar konkurransefordel i markedet. På denne måten kan innehavers investeringer i forskning og utvikling gjenvinnes før andre aktører slipper inn på markedet. Patentsystemet fungerer således som et insentiv for innovasjon og forskning.
I tillegg fastslår et patent ugjenkallelig hvem som har eiendomsrett til en oppfinnelse, og dette vil være et sterkt kort ved forhandlinger. I enkelte land så som USA krever samarbeidspartnere at en patentsøknad er innlevert for i det hele tatt å vurdere et samarbeid. Et patent danner dessuten grunnlag for lisensieringsinntekter i de tilfeller hvor det kan være aktuelt å sette bort produksjon og/eller salg.
Forskjell mellom patent og hemmeligholdelse
For å oppnå et patent må oppfinnelsens offentliggjøres i sin helhet i patentsøknaden. Patenter inneholder altså ingen hemmelige trekk og innehaver belønnes for å gjøre sine forskningsresultater tilgjengelig for allmennheten.
Alternativet kan en bedrift forsøke å hemmeligholde resultatet av forsknings- og utviklingsarbeid. Coca-Colas oppskrift har vært en eventyrlig suksess i så måte, men i mange tilfeller vil dette ikke være noen god løsning fordi en rekke produkter enkelt lar seg analysere så snart de foreligger. I tillegg krever hemmeligholdelse strenge interne regler for tilgang til data. Mangelen på en registrert rett kan derfor bli kostbar. Det er dessuten viktig å huske på at hemmeligholdt informasjon ikke er offentlig. Det betyr i praksis at andre bedrifter kan patentere den produksjonsmetoden, det produkt eller den anvendelse du har hemmeligholdt. Resultatet er restriksjoner i bruk av din hemmeligholdte forretningsidé.
Hvordan går man fram når man søker patent i Norge?
En patentsøknad innleveres til det norske Patentstyret som vil vurdere hvorvidt søknaden oppfyller relativt strenge krav til patentering. Dersom kravene er tilfredsstilt, vil Patentstyret meddele patent. I Norge kreves det at oppfinnelsen er ny i forhold til det som var kjent på det tidspunkt patentsøknaden ble innlevert, samt at den skiller seg vesentlig ut fra tidligere kjent teknikk. Oppfinnelsen skal med andre ord representere en teknisk videreutvikling. I tillegg må den være industrielt anvendbar. Det finnes dessuten visse unntak fra patentering, så som oppdagelser, plantesorter, dyreraser, menneskekroppen eller oppfinnelser hvis kommersielle utnyttelse strider mot offentlig orden og moral. Enhver kan innlevere en patentsøknad, men strenge formaliakrav og ikke minst de juridiske utfordringene patentloven representerer, gjør at de fleste bedrifter velger å søke profesjonell hjelp hos et såkalt patentkontor. Her får man ekspertrådgivning fra folk med tung naturfaglig kompetanse og detaljkunnskap om lovverket.
Hva koster det å søke patent?
Innlevering av en patentsøknad koster fra kr 800 til kr 4000 (avhengig av bedriftens størrelse) i offentlige avgifter. Så lenge saken er aktiv må det betales årsavgifter som koster kr 1500 for de tre første årene, men gradvis øker opp til kr 5600 i det tyvende år. Ved meddelelse avkreves også en trykningsavgift på fra kr 1000 avhengig av patentbrevets lengde. Ved bruk av et patentkontor vil disse ta et fullmektighonorar på kr 5-8000 for representasjon og innlevering, samt fakturere på timebasis for utarbeidelse av patentsøknaden og korrespondanse med Patentstyret. Utarbeidelse av en ”enkel” søknad vil kreve om lag 15 timers arbeid, og det anbefales å innhente timepriser før valg av fullmektig.
Gir et patent meg beskyttelse i hele verden?
Mange bedrifter reklamerer med at deres oppfinnelser har verdenspatent. Dette er enten en reklamegimmick eller en misforståelse. Det såkalte verdenspatent finnes nemlig ikke. Et patent er en nasjonal rettighet som må innvilges i hvert enkelt land hvor man ønsker beskyttelse for sin oppfinnelse. Det er for øvrig viktig å ha i mente at et tenkt verdenspatent i særdeles få tilfeller ville ha vært gunstig. Den kommersielle eneretten man oppnår gjennom et patent, har man kun bruk for i de land hvor produktet vil bli solgt. Det er for eksempel lite hensiktsmessig å oppnå beskyttelse for en snøplog i Ghana. Plogen kan være aldeles utmerket, men salgsmulighetene er nokså begrenset. En nøye gjennomtenkt markedsvurdering er derfor viktig før man bestemmer seg for hvilke land man søker patent i. Gjør man ikke det, risikerer man å betale dyrt for en rett man ikke drar noen økonomiske fordeler av.
Enhver kan innlevere en patentsøknad, men strenge formaliakrav og ikke minst de juridiske utfordringene patentloven representerer, gjør at de fleste bedrifter velger å søke profesjonell hjelp hos et såkalt patentkontor. Her får man ekspertrådgivning fra folk med tung naturfaglig kompetanse og detaljkunnskap om lovverket. gir patentinnehaver en åpenbar konkurransefordel i markedet. På denne måten kan innehavers investeringer i forskning og utvikling gjenvinnes før andre aktører slipper inn på markedet. Patentsystemet fungerer således som et insentiv for innovasjon og forskning.