Hvor stort er biomangfoldet?
Hvor mange arter som finnes i verden vet ingen sikkert, men det store spennet i klima og livsgrunnlag gjør tilpasningene mange og spesielle. Ut fra det som er registrert av arter og det vi regner med finnes når vi sammenlikner med funn i andre land, antar vi i dag at det finnes rundt 60 000 forskjellige arter her i landet. Og da er ikke mikroorganismer, virus eller bakterier regnet med. Hvert år oppdages nye arter i Norge. Noen av dem er også nye på verdensbasis. Golfstrømmen samt Norges skarpe klimagradienter og store variasjon i geologi og topografi, gir Norge en uforholdsmessig stor variasjon av naturtyper. Dette gir rom for et relativt stort antall arter. Norge har for eksempel over 60 prosent av Europas registrerte mosearter og er blant de rikeste områdene i verden på lav.
Hvilke trusler står vi ovenfor?
Den viktigste årsaken til at mange arter er truet er at deres leveområde er sterkt redusert og fragmentert. Utryddelsen av naturtyper, arter og arveanlegg anses som den største miljøtrusselen verden står overfor i dag. Årsakene er mange og sammensatte, men mye skyldes en mer intensiv og ensidig utnyttelse av arealene og ressursene, samt flytting av arter over deres naturlige grenser. Dette gir rom for stadig mindre variasjoner og mangfold i naturen. I Norge regner vi med at minst 130 plante- og dyrearter er forsvunnet de siste 150 årene, og over 3 000 arter står i dag registrert på den nasjonale rødlisten over truede og sårbare arter. Da er ikke virus, bakterier eller alger inkludert. Heller ikke tilstanden til livet i havet er tatt med på den listen, fordi vi fortsatt ikke har god oversikt.
Hvorfor ta vare på biomangfoldet?
Verdens utrolig mange forskjellige livsformer har alle utviklet sin plass og funksjon i sitt naturlige miljø. Alle har en "oppgave" i sitt økosystem, der de bidrar til å produsere "varer og tjenester" som andre arter (inklusive mennesket!) er avhengige av. Det er likevel slik at noen arter oppleves som mer viktige enn andre. Ofte er det de små organismene, de som gjør grunnarbeidet, som påvirker økosystemet mest. For eksempel bakteriene som binder nitrogen fra luften og får dette stoffet inn i kretsløpet (uten dem ville planter og dyr ikke kunne leve fordi alt liv har nitrogen i seg) eller meitemarken som spiser seg gjennom jorden og lufter den slik at andre kan bo der (en betonghard jord er det lite som kan vokse i). Men også større arter som beveren kan ha stor innvirkning på miljøet sitt. Med dammene sine kan de oversvømme fastmark og danne sumpskog og åpne vann. Trær som dør på rot er viktige for hakkespetter for eksempel og andre standfugler som lever av insekter i død ved om vinteren. Og de næringsrike dammene blir viktige områder for vadefugler og ender.
De artene som påvirker en rekke andre arter, kalles nøkkelarter. Dersom en nøkkelart blir borte, eller reduseres i sterk antall, får det store konsekvenser for alle de andre som er avhengige av nøkkelarten. Det blir en dominoeffekt. Forsvinner maurene, vil to av hakkespettartene våre, som året rundt nesten utelukkende lever av maur, ikke klare seg. Og hakkespettene lager hull i trærne som mange andre fugler benytter seg av som reirhull. I tillegg gjør mauren en viktig jobb som nedbryter og kontrollerer bestandene til andre arter. Mange arter er også helt avhengig av det miljøet mauren lager. Noen billearter lever for eksempel hele livet sitt inni maurtua. Nå er det flere maurarter, som nok kan utfylle hverandre delvis, men de trives gjerne litt forskjellige steder.
Hva så med de artene som for oss ikke har noen opplagt funksjon – enten fordi de naturlig opptrer i så lite antall, har en begrenset utbredelse eller tilsynelatende kan erstattes av andre arter? Ett svar er at vi kjenner ikke levesettet til de fleste artene. Ved nærmere studier kan det vise seg at de har en viktigere funksjon enn vi er klar over. Ettersom forholdene på jorden forandrer seg, er det også slik at noen arter faser ut mens andre blomster opp. Artsmangfoldet må tilpasse seg. Jo flere gener og arter som blir med på disse endringene, desto større sjanse er det for at naturen har mulighet til å møte disse utfordringene. Og kanskje har den sjeldne eller tilsynelatende "unyttige" arten en forunderlig egenskap som kan bli til umåtelige verdier for næringslivet...?