TENS?

Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) er en batteridrevet liten maskin som sender elektriske impulser, enten via ledninger eller en mindre maskin (pod) til klistrelapper kalt elektroder som festes på huden.

Det vi i dag tenker på som en TENS-maskin skriver seg til Nevrokirurgen Dr. Shealy, som kom opp med stimulering av nerven spinal kanalen og gjennom huden (trans kutant) tidlig 1970-tall (1). Han presenterer seg som den som fant opp holistisk medisin, akkurat det skal han få stå for selv.

Faktisk var det Wall og Sweet som kom med det første studiet om TENS (2). Før den tid har mennesket tenkt at elektrisitet kan benyttes som medisin i en rekke sammenhenger ut fra hva en har hatt tilgang til og kunnet kontrollere.

Det innebærer kuriosa som elektriske fisk og åler rundt Aristoteles tid (han dokumenterte dette først), til 1800-tallets mer groteske forsøk for å lindre alt fra depresjon til kreft og seksuelle utfordringer til eksperimenter av doktor Frankenstein (Giovanni Aldini).

Det er altså med rette vi er både optimistisk og kritisk når vi entrer en verden av TENS-bruk. På rett måte, med de rette maskiner, med oppfølging og kunnskap, så kan TENS gi en trygg smertelindring uten bivirkninger.

Hvordan virker TENS

I klinisk bruk reguleres frekvens (Hz), pulsbredde (µs) og intensitet (mA). Frekvensen for stimulering klassifiseres generelt som høyfrekvens (over 50 Hz), lavfrekvent (under 10 Hz) eller burst (korte pulser med høyfrekvent stimulering i kombinasjon med mye lavere frekvens). Intensiteten/strømstyrken bestemmes av pasientens respons. Det skal ikke være smertefullt, det skal kjennes som sitring eller prikking. Hvordan TENS kan ha effekt forklares oftest (og det var der det startet for Wall) med portkontroll-teorien. Den teorien sier kort at når store fibre aktiveres så stenges porten for at signal fra mindre fibre kan komme gjennom (3). I følge portkontrollteorien aktiverer TENS afferente fibre som er store i diameter og hemmer dermed signal fra nosiseptive fibre i spinalkanalen (i det dorsale horn). En annen teori innebærer en utmattelse av A-fibre. Her skiller en mellom frekvenser som har effekt på delta beta fibre. En annen teori er opioidreseptorer og at kroppens endorfiner utskilles og bonder seg til opioidreseptorene. Det er foreslått at en opioidantagonist som naloxone har vist seg å oppheve den smertestillende effekten av TENS (det må det bety at det er opioidreseptorer involvert). En annen teori som er foreslått er at de nedadgående smertebaner som involverer periaqueductal gray (PAG), rostral ventral medulla (RVM) aktiverer serotonin som igjen fører til smertelindring. Til slutt er det mer lokale effekter på blodstrøm og vaskulær motstand og det diskuteres om det er en respons fra det autonome nervesystem som inkluderer en sympatikus/parasympatikus aktivering.

Har TENS effekt?

I 2015 kom en Cochrane review som ser TENS som effektiv i håndtering av akutte smerter hos voksne (4). Men som påpeker at det er mange små utvalg som gir metodiske utfordringer som heterogenitet, i tillegg til en rekke bias (4). Det er likevel interessant at TENS ser ut til å trumfe i effekt både når det sammenlignes med en tulle-TENS, uten noen annen behandling (kun kontroll), faktisk også mot medisiner (4). Det ble funnet bivirkninger i form av irritasjon og annet av huden der elektroden har vært plassert. En annen oppsummering av studier som har oppsummert (jepp, review of reviews) av effekten av TENS på langvarig smerte (minus migrene) (5). Her er forfatterne mer negativ til hva en kan konkludere med på grunn av de metodiske utfordringene ( i stor grad de samme som oversiktsartikkelen over påpeker i sine studier). I sin artikkel ønsket de å finne ut om TENS har effekt på smerteintensitet, avhengighet i dagliglivet, helserelatert livskvalitet, bruk av analgetika eller en generell opplevelse av endring, og de sier de ikke finner god nok metode til å kunne konkludere om TENS er verken til skade eller til nytte på noen av utfallene (5). Det vil likevel ikke bety at enkeltpersoner ikke kan ha nytte av TENS, det betyr bare at på gruppenivå er det ikke gode nok studier til å kunne konkludere. Det er en rekke enkeltstudier som har vist effekt og som ser TENS som ett viktig element i smertebehandling (1, 6). En oppsummering av litteratur undersøkte om TENS kunne ha effekt på migrenesmerte (7). De fant at antall dager i måneden uten hodepine økte og at bruk av analgetika gitt ned (7).

Hvordan få tak i en TENS-maskin?

De maskiner som en kan få tak igjennom behandlingshjelpemidler kan rekvireres av lege. I flere kommuner, som i Bergen, er denne myndigheten gitt videre til flere fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Etter at det er avklart at den maskinen som kan bli rekvirert (i dag Neuro Trac fra Quintet) har vist effekt, så laster fysioterapeuten ned rekvisisjonsskjema og setter på rett kode. Deretter sendes det hele til rett adresse for behandlingshjelpemidler.

Referanser

1. Teoli D, An J. Transcutaneous electrical nerve stimulation. 2019.

2. Wall PD, Sweet WH. Temporary abolition of pain in man. Science. 1967:155(3758):108-9. 3.

3. Melzack R, editor Gate control theory: On the evolution of pain concepts. Pain forum: 1996: Elsevier.

4. Johnson MI, Paley CA, Howe TE, Sluka KA. Transcutaneous electrical nerve stimulation for acute pain. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015(6).

5. Gibson W, Wand BM, Meads C, Catley MJ, O´Connell NE. Transcutaneous electrical nerve stimulation (TENS) for chronic pain-an overview of Cochrane Reviews. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2019(4).

6. Sluka KA, Walsh D. Transcutaneous electrical nerve stimulation: basic science mechanisms and clinical effectiveness. The Journal of pain. 2003:4(3):109-21.

7. Tao H, Wang T, Dong X, Guo Q, Xu H, Wan Q. Effectiveness of transcutaneous electrical nerve stimulation for the treatment of migraine: a meta-analysis of randomized controlled trials. The journal of headache and pain. 2018:19(1):1-10.