Regelstyring
Denne styringsformen spredte seg på 60 og 70-tallet. Kjennetegnet er regler, instrukser, skjematikk og tydelige retningslinjer for hva som skal gjøres i de fleste situasjoner. Det er klare kommandolinjer og alle beslutninger tas på toppen. Et vesentlig element er behovet for kontroll. Belønning og straff er viktige virkemidler i lederskapet, der straff blir viktigst, ikke for å ikke ha nådd resultater, men for å ikke ha fulgt spillereglene.
Regelstyring gir lite rom for delegering av ansvar og myndighet til den enkelte medarbeider. Mye av makt er samlet hos de som utfører kontrollfunksjonene, ofte personer nedover i systemet. Det er lite rom for fleksibilitet. Styringsformen egner seg fortreffelig i miljøer med stor grad av forutsigbarhet, der det er lite konkurranse og lite behov for endring og vekst. Hvis du arbeider i en bransje eller i et marked som har monopol fungerer regelstyring utmerket!
Målstyring
MbO, eller Management by Objectives, dukket opp på 80-tallet. I målstyring er det fokus på hvor du skal og hva du skal oppnå. Målformuleringene starter på toppen i hierarkiet og skal ”sildre nedover i systemet”. Alle mål på lavere nivåer skal bidra til at overordnede mål nås. Insitamenter, som for eksempel bonuser eller premiering, blir ofte benyttet, enten på gruppe- eller individnivå. I forbindelse med målstyring er det viktig med gode rapporteringsrutiner, med standard resultatoppfølging.
Fleksibiliteten og friheten kan være stor, med delegering av ansvar og myndighet til den enkelte. Målstyring kan føre til en kald og kynisk bedriftskultur. Mennesket blir et middel for å nå organisasjonens mål. Paradoksalt nok blir det ofte størst fokus på enkeltprestasjonene og mindre på helhet, til tross for at hver enkelt skal bidra til å nå fellesskapets mål. Dette kan føre til suboptimalisering og fokus på kortsiktige mål.
Verdistyring
Mange oppfatter verdistyring som ”snillistisk” og lite produktivt. Det er en misforståelse. Verdistyring tar utgangspunkt i å bygge opp et felles verdigrunnlag, som alle i bedriften skal ha under huden. Den enkelte medarbeider tar i større grad ansvar for helheten og føler eierskap til bedriftens mål, forretningsidé og visjoner. Verdistyring har et mer langsiktig perspektiv enn regel- og målstyring. I en verdibasert organisasjon slipper lederne bevisst makt og kontroll. Lederrollen kan sammenlignes med gartneren som gjennom å vanne og gjødsle sørger for vekst og utvikling.
Fleksibiliteten er stor i et verdibasert styringssystem, men det krever stor grad av modenhet hos lederen. Verdibasert ledelse krever mot. Kravet til å stå fram som forbilde og evnen til å skape tillit er stort. Faren for å mislykkes er definitivt til stede. Det kan lett føre til mangel på resultater og i verste fall det rene anarki. Verdibasert ledelse krever mer av alle, både ledere og medarbeidere.
Ja takk, litt av alt!
Verdibasert ledelse innebærer ikke at man ikke har regler og mål, men det gjør det mulig å redusere fokus på regler og kontroll. Gode økonomiske resultater kommer fordi alle har eierskap til organisasjonens mål og hvordan de skal oppnås.