Troverdighet
Publikum skal tro på den illusjonen vi skaper. Det betyr ikke nødvendigvis at vi skal gjøre det vi ville gjort i en ekte kamp. Ofte må vi f.eks. sette ned tempoet og overdrive reaksjoner etc. for at publikum skal forstå hva vi driver med. Det legges selvfølgelig mye arbeid i studier av "ekte" kampteknikk, men de må "oversettes" til scenisk bruk.
Sikkerhet
Det er ikke enkelt å kjempe trygt uten sikkerhetsutstyr. Selv om våpnene ikke er skarpslipt er de ofte harde, tunge og/eller spisse. Som skuespillere har vi ikke bare oss selv å ta hensyn til, men også et publikum som helst skal komme uskadd fra det. Derfor kreves det, i tillegg til teknikker utviklet for å bedre tryggheten, meget god kommunikasjon mellom de som kjemper. Man må stole på partneren, og man må gi partneren grunn til å stole på seg.
Det går mange skremselshistorier i miljøet. Om skuespillere/statister som slippes løs med sverd uten å forstå hva scenekamp handler om. De omfatter situasjoner der kampen går så fort og villt at publikum ikke forstår hva som foregår og minst en av aktørene er vettskremt, via statister som ender på legevakta til publikummere med sverd i øyet. Det værste er at jeg faktisk tror disse historiene er sanne.
Men når det er sagt: jeg har også sett vikingkamp gjort på en lang smal scene med unger sittende langs begge langsidene. Skuespillerne hadde neppe mer enn to meter mellom publikumsradene, men det de gjorde var ikke bare trygt, det var også helt troverdig.