En skikk og bruk regel sa at menn alltid skulle gå først opp trappene. Denne fossile barokkregel stammer fra den gang adelskvinners lange klesplagg fjernet støv bedre enn en Miele-støvsuger. Begrunnelsen var at synet av kvinners ben hadde samme effekt som pornoblader har på kvinnegruppen Ottar i dag. En historie forteller at dronning Maria-Anna av Spania falt og slo seg. Legen ba Hoffets seremonimester om hjelp til å undersøke benet til dronningen. Forslaget ble kontant avslått med de berømte ord: ” Min herre, dronningen av Spania har ikke ben”. Nå er det ikke lengre umoralsk å titte litt på damenes ben. Faktisk er det mangt en mote som stimulerer de kjødelige sanser til å stirre på denne del av kroppen uten å rødme. Vi kan med trygghet erklære denne urgamle regel som utdød.
I riktig gamle lærebøker om takt og tone finnes det en utrangert hatteregel. Regelen forteller at en mann må aldri bære sin hatt i nærvær av en kvinne han har hilst på. Å konversere med en dame var rett og slett ikke mulig når man hadde noe på hodet. Å rusle rundt på Kvadrat eller i sentrumsgatene med en hatt vil bli ganske slitsomt på en lørdags ettermiddag. I tillegg ville det bli et morsomt og gymnastisk syn å se hatter, caps og andre hodeplagg bevege seg opp og ned i folkehavet. Få vil vel bestride at denne regel har mistet sin betydning.
I Paulus første brev til korinterne står det at kvinner skal ha hodeplagget på. Mulig det fungerte i den eldste kristne tid. Men så kom det altså kinoer, konsertsaler og teatre. Gigantiske fjærpryder og blomsterdusker kan være svært dekorative, men de bidrar ikke til å formidle scenekunsten for dem som sitter bak dem. Store hodeplagg egner seg i dag ikke i noen forsamlingslokaler.
Matretten spagetti ble introdusert på 50-tallet. Denne rett er viet betydelig interesse i Brøggers store skikk og bruk verk. Med 5 bildeillustrasjoner og utførlige forklaringer fortelles det hvordan man skal spise denne nye populære hverdagsretten. I boken står det: ”… med gaffelen i høyre hånd spidder man to-tre spaghettitråder og vrir gaffelen… det er muligens hyggelig, men helt forkastelig om man biter av nedhengende spaghetti…”. I det moderne flerkulturelle Norge er vi alle kjent med spagettimåltidets fiklende manøvrer. Det anses neppe som forkastelig å gjøre trådene en smule kortere eller hjelpe til med annen bestikkutrusting for at spagettien skal fortæres enklere. Ingen ville vel heller våge å vise den store stygge pekefingeren mot oss dersom vi benytter gaffel fremfor pinner på en kinarestaurant.
Et egg skulle åpnes ved å hakke en ring rundt skalken med kanten av eggeskjeen. Det var udannet å benytte kniv, selv om det da ble mindre eggskall, søl og var mer effektivt. Regelen var begrunnet med at knivene den gang ikke var rustfrie. Det igjen vil kunne sette smak på egget, noe man selvsagt ikke ønsket. I dag er alle kniver som skal benyttes til måltider fri for rust. Så for dem som får tiden til å gå med å krangle om hvordan egget skal åpnes sier jeg – avblås diskusjonen. Svaret er valgfritt.
Det var en tid da det var umulig, ulovlig og udannet å bli kjent med andre personer uten å bli presentert for hverandre av en tredje person først. I dag vil det se ganske latterlig ut å stå muters alene ved siden av hverandre uten å kunne utveksle ord fordi kutymen ikke tillater det. Heldigvis har moderne skikk og bruk rettet opp i dette forholdet.
Skikk og bruk må som alt annet fornyes, forbedres og forandres i takt med tiden, miljøet og omgivelsene. Mennesket vil og har alltid hatt behov for trafikkregler for sosial omgang med hverandre.
I ettertid ser det hele ganske komisk ut akkurat som mange av dagens regler vil bli for kommende generasjoner.