Selskapsetikette for barn

Reidar Helliesen, 22.10.2007

Barn elsker fest. Årsaken er at barnefester har for vane å dele ut sukkertøy, kaker og kullyreholdige kaloridrikker som får det til å sikle i barnemunner. Når voksne pynter til fest for sine barn, er det viktig at sammenkomsten blir trivelig for alle. Da er det en forutsetning at barnene kan sin skikk og bruk. Her følger reglene barnene må kjenne i bursdagsselskaper og andre plasser barn ferdes i selskapstøy.

Hadde voksne folk spyttet i hendene sine før de hilste på andre personer, ville vi sagt det var noe svineri. Det er i prinsippet det barn gjør når de stapper fingrene sine dypt ned i halsen for så å spre sine klisne dryppende never på kaker, kjoler og lekekamerater. Hender har ingenting å gjøre i en våt munn.

Det er vanskelig for barn å sitte rolig i timevis. Det forventes heller ikke. Men det forventes at barn kan si takk for maten når de er ferdige. Fortrinnsvis gjøres det til vert og vertinne. Barn med matrosdress ser unektelig bedre ut om de sitter riktig på stolen og ikke har albuene plantet på bordet. Det må være slingringsmonn for at barn får leke når jordbærene ligger dypt i magen og de voksne fremdeles sitter til bords med kaffe avec. Selvoppnevnte supermonstre i lek mot krigerske gigantroboter kan gi et ubehagelig utslag på desibelmåleren og bør unngås. Foreslå rolige leker.

Alle som ikke regner seg som tyver og snyltere spør pent om lov før de låner noe. Det gjelder selvfølgelig også lån av telefoner. Når barnet har tatt en telefon hjem til mamma vil et ”Tusen takk for lånet” gi en ekstra gullstjerne i boken. Det gleder og inspirerer alltid voksne når barn viser seg fra sin beste side. Det er ikke et uvanlig tema i ”syforeninger” å snakke om små samfunnsmedlemmer som utøver gode og dårlige manerer i sine omgivelser.

Ord som fanden har funnet opp skal ikke utrykkes: spesielt ikke i selskap: spesielt ikke høylytt. Det samme gjelder for aktiv utøvelse av raping, fising og neseplukking. Mødre har nesten uten unntak en diskusjon med seg selv om hvordan og hvem av de små barnene de ikke ønsker skal delta på neste bursdagsfest. Ikke la det bli ditt barn de vurderer å utelukke fra neste kakegilde.

Barn som har for vane å lugge andre barn i håret, teste hvor mye krystallvaser tåler og tror at alle møbler som gir lyd er trommer, må ikke slippes inn i forsamlinger der festkledde småbarn befinner seg. Disse villbassene utgjør en terrortrussel mot møblerte hjem og bør utestenges inntil de er ”sikkerhetsklarert”. Ikke slipp inn disse ”bombene” før de har lovet å oppføre seg pent. Represalier og bortvisning bør bli følgene dersom de ikke oppfyller kravene. Foreldre som får ørsmå hint om denne form for ufin holdning hos sin håpefulle, bør snarest iverksette en ”integreringspolitikk” overfor sitt barn. De som tror det ikke er så nøye hvordan barnet oppfører seg hjemme bør tenke på at det er nøyaktig slik barn vil oppføre seg når de er ute også. En løvetann forblir en løvetann!

Velskapte små individer som bukker og neier pent og selv klarer å henge yttertøy pent på anvist plass har allerede fått litt blått blod i årene. Et presentabelt førsteinntrykk er det beste visittkort du kan gi ditt barn. Klarer du i tillegg å få ditt barn til å avslutte selskapeligheten på samme måte som det utførte sin entré har ditt barn skåret en inner tier. ”Dette var en kjempefin bursdag, takk for meg” kombinert med et pent håndtrykk gjør at slitne foreldre føler at strevet ikke er forgjeves. Godt selskap!

Hjemmeside:

www.dannelse.no