Skal du kjøpe stål-våpen, sørg for at de er laget til å sloss med. De fleste våpen du finner er laget i rustfritt stål som er sprøtt og kan knekke ved praktisk bruk. Og er ikke sverdet spisst og skarpt i utgangspunktet, så blir det det når det knekker!!
Kårde: Teknikken vi bruker er beregnet på 1500talls rapier, som er relativt stor og tung. I scenekamp bruker vi noe som leverandørene kaller "Light Rapier". Disse har lettere og kortere blad, og er mer egnet for trange scener og skuespillere.
Bredsverd (riddersverd): Sørg for at de ikke er for fortunge. Da blir de slitsomme å jobbe med i lengden. Stor pommel gir godt grep for venstre hånd og fin motvekt til bladet.
Vikingsverd: Mer fortunge enn riddersverd.
Skjold: Ikke kjøp pyntede skjold til flere tusen kroner. Husk at vi kommer til å hakke dem i stykker!!!!! (Da vikingene gikk holmgang hadde de ikke lov til å BRUKE OPP mer enn tre skjold!!) Du får kjøpt skjoldpukkel løs for et par hundre kroner. Resten er billig kryssfiner. 12mm tykk, 50 eller 80cm i diameter. (Vikingene brukte ofte 1m i diameter, men det blir for tungt og uhåndterlig på en scene.)
Stokk: Til kortform kan du kutte deg en passende trestokk i skogen, men til langform bør du ha noe glattere og mer bearbeidet. Vi bruker vanligvis BO-stokker utviklet for kampsport. Disse er 182cm lange, glattpolerte og ubetydelig dyrere enn furustaver du kjøper på MAXBO og får flis i fingeren av.
Tresverd: BOKKEN er utviklet for kampsport og er formet som et japansk KATANA. Disse er lette og rimelige, og til tross for krummet blad fungerer de greit til grunntrening i europeisk bredsverd-teknikk.
Hansker: Bør være i skinn og sitte godt. Helst ikke foret. Det blir varmt, og man mister lett følelsen med våpenet. Jeg liker middelalder-inspirerte fektehansker, men andre hansketyper kan fungere like greit.
Husk at det er 16års grense på stålvåpen. Er du yngre må du ha med deg en forelder/foresatt som er villig til å ta ansvaret når du skal handle.