Politikere med gode manerer

Reidar Helliesen, 22.10.2007

Et godt demokrati trenger politikere med en god porsjon gode manerer, et brukbart slips og et nyfrisert hår. Politikere som eksponeres gjennom TV-rutene med krangling, løftebrudd og snusket oppførsel på agendaen, mister tillit blant menigmann. For å reparere denne trenden får alle folkevalgte i Norges land tilsendt et hefte som heter ”Folkeskikk for folkevalgte”. Det vil ikke skade om de folkevalgte blåste støv av dette heftet med jevne mellomrom.

I heftet står det at politikerne ikke skal favorisere seg og sine. Det er ikke lov å motta store gaver med sløyfebånd eller pengesummer som pynter på bankkontoen. Vi vet nemlig meget godt at det vil ha en unøytral påvirkning på beslutningsprosessen til politikerne. Noe av det aller viktigste for politikere er å sørge for å opprettholde et tillitsforhold til innbyggerne slik at de fortsetter å tro på demokratiet som styreform.

God etikette og skikk og bruk er helt avgjørende for å ha et godt fungerende demokrati. I Folkeskikkheftet står det: ”De praktiske reglene for god takt og tone…, er blitt til for å sikre grunnleggende etiske normer og verdier, verdier som står sentralt i de demokratiske rammebetingelsene for konfliktløsning”. Etikk kommer av det greske ordet ”etikos” og som på norsk kan oversettes til sedvane og skikk (og bruk). –ikk endelsen leder til ”læren om”. Altså kan vi si at etikk er læren om sedvane og skikk og bruk. Politikk (polis) betyr læren om bysamfunnet. Vi ser at det tusenvis av år tilbake var en nær sammenheng mellom politikk og etikk. Men ikke bare Platon og Sokratis må stille seg etiske spørsmål. Politikerne plikter å ha et bevisst forhold til sin etikk og etikette. Hovedregelen er at det skal gjelde de samme regler for andre som for meg selv. Regelen er universell og finnes i en rekke religioner og livssyn. Når politikere gir seg goder og fortrinn som ikke andre har tilgang på, svekkes respekt og tillit til politikerne.

Allerede i barneskolen lærer barna å rekke opp hånden når de skal ta ordet. I debattprogrammene på TV ser vi at politikerne kunne hatt glede av en repetisjon av barneskolereglementet. Hovedregelen er at du kun tar ordet etter at møtelederen har gitt deg ordet, og da først etter at du har bedt om det. Likeså å uttrykke seg på en måte som folk forstår og innen en fornuftig tidsramme. Eller rettere sagt: ”Kom til poenget!”

”Uparlamentarisk språkbruk” betyr på godt norsk banning og ufin ordbruk. Uttrykk deg som du vil, men dropp useriøs språkdrakt i innleggene om du vil bli tatt på alvor. Shorts og slitt t-skjorte kan med fordel byttes ut med pen skjorte og nypressede langbukser. Det skader ikke å pynte deg litt når du stiller i bystyresalen og skal vedta hvor milliardene skal trille.

På kaffekos hos naboen må gjerne temaene flyte fritt, men i en kommunestyresal er det viktig at politikerne holder seg til saken. Å klappe er ikke ulovlig i dette landet, heldigvis. Men i kommunestyresalen er det mange steder forbudt. Det synes jeg er unødvendig stift. Kommunestyreloven inneholder ikke reglement som forbyr klapping, så dette er noe kommunestyrene har tilført ekstra i sine egne reglement. Kanskje vi har noe å lære av det engelske parlamentet som til tider kan være riktig så interessant?!

En god politiker skal ha en god porsjon politimester Bastian i seg. Det betyr rettferdig, objektiv, åpen og med en hovedregel i hodet som sier: ”Man skal ikke plage andre man skal være grei og snill og for øvrig kan man gjøre som man vil”. Til alle som ønsker å stille til valg er det en god idé å sette seg godt inn i etikette og etikk reglene som Kommunenes Sentralforbund har trykket opp til de folkevalgte. Lykke til!

Hjemmeside:

www.dannelse.no