Etikette på teater

Reidar Helliesen, 22.10.2007

Teaterets magi blir mer intens når popkorn, knitrende dropsposer og høylydt visking er fraværende. Teater er like ”live” som en fotballkamp. Likevel gjelder det andre skikk og bruk-regler på denne arenaen.

Ikke brøl ut tilrop mot banditter og helter. Romeo og Julie vil ikke forandre sitt handlingsmønster av den grunn. Å forevige teateropplevelsen med å knipse bilder er like feil som å fange pirajafisk med hendene – du gjør en stor tabbe. Blitzlynet irriterer publikum og skuespillere.

Etter gammel etikette kunne damer beholde hatten sin på hodet også innendørs. Det gjelder ikke på teateret. Her kommer folk for å se et skuespill, ikke beundre revehoder og blomsterdekorasjoner på hatteoppsatser.

I motsetning til en kinoforestilling er det alminnelig å henge fra seg yttertøyet i garderoben. Ta verdisakene med deg. Mannfolk bruker ikke vesker og bør derfor medbringe minst mulig. Tynn lommebok, få nøkler og liten mobiltelefon er å foretrekke. Menn ser rare og underfundige ut når lommer blir fylt opp med alt mulig.

En mobiltelefon bør få ”fri” når teateret skal besøkes. De fleste teatre varsler nå over høyttaleranlegget at mobiltelefonene må skrus av før forestilling. Det sier mye om hvor mange pinlige episoder som må ha inntruffet mens skuespillet har pågått. Det vitner om dårlig takt og tone om du glemmer å skru mobilen helt av.

Kom aldri for sent. Mange teatre nekter sent ankomne å få sine nummererte plasser. Er du heldig blir du anvist til en benk bak, eller på siden av lokalet. Der må du sitte til pausen. Det er ikke feil å komme en halvtime før forestilling. Da rekker du også et glass tørr hvitvin i foajeen.

Ikke annonser rumpen din til naboer på stolraden. Når du skal finne din plass skal hode og bryst være vendt mot stolene. Likeså er det korrekt av de som sitter å reise seg for de som skal forbi. Ofte vil det høfligste være om mannen går først og leder sin dame frem til stolsetet. Å pushe damen foran seg når det er 20 ben- og kne-hindre som skal passeres regnes som mindre galant.

I teaterets startfase ble skuespill ofte spilt utendørs. William Shakespeares scene ”The Globe” er et godt eksempel på det. Nå har teateret flyttet innendørs. Mens hovedregelen på utendørs-scener er at du kan knitre med dropsposer og drøvtygge tyggegummi, gjelder den motsatte regelen for innendørs aktiviteter. Rasling i vesker, visking og fortæring av mat er svært uhøflig og forstyrrende for omgivelsene. Er du sterkt forkjølet bør du medbringe lommetørkle. Inntrer snufsing oftere enn 1 gang i kvarteret bør en vurdere om du heller skal besøke teateret en annen dag.

Monstervesener som breier seg godt utover sin tilmålte stolplass er et generelt problem i både flyseter og på teater. Hold armene innenfor ditt oppmålte område. Strekk gjerne på benene, men ikke slik at personen foran opplever det som en ubehagelig ryggmassasje.

Når forestillingen er slutt er det vanlig høflighet å applaudere, og ikke springe mot parkeringsplassen. Velger du å gå på en premiereforestilling må du belage deg på å klappe litt lenger. Er forestillingen god, er det også kutyme for å reise seg mens en slår taktfast nevene mot hverandre til skuespillerne har bukket dypt, forlatt scenen, entret scenen igjen og bukket enda en gang.

Det er stor forskjell på teater. Både i innhold, utforming og opplevelse. Derfor vil praksisen for hva som sømmer seg kunne være noe forskjellig fra sted til sted. Reglene er mer utfyllende på det kongelige teater enn det er på et lite kjellerteater. God fornøyelse!

Hjemmeside:

www.dannelse.no