Det brukes følgende forkortelse:
D = Dynamisk afasi
EM = Efferent – Motorisk afasi
SSA = vanskligere Sensorisk – Akustisk afasi
mSA = moderat Sensorisk - Akustisk afasi
LS = Logisk – Semantisk afasi
Semantisk struktur: Ord kan betegne gjenstander, handlinger eller egenskaper, men de inngår alltid i et komplisert system av fonetiske, begrepsmessige og situasjonelle forbindelser. Normalt er defonetiske forbindelsene ikke særlig dominerende og for afatikere ofte et påvirket element (spes. for SA afatikere) – det er de meningsmessige forbindelsene, som er de vesentlige semantiske feltene.
Begrepsmessige forbindelser kan være assosiative (hus – tak, ku – melk), funksjonelle (hammer - søm) eller kategoriske (hammer – verktøy), men for SA afatikeren kan utvelgelsesprosessen i de assosiative og funksjonelle forbindelsene være påvirket, og for LS afatikeren er det ofte den kategoriale abstraksjon og utvelgelse som er problemet. For D afatikeren kan det være et problem å etablere de semantiske forbindelsene og spesielt å omstille dem til en syntaktisk struktur.
Derfor er adgangen til begrepene i Phrase-it knyttet til situasjonsrelaterte forbindelser – miljøer og de assosiative / funksjonelle forbindelser, som utspringer herifra. Spesielt for afatikere med D, SA og LS afasi har det vesentlig betydning, for EM afatikere noe betydning.
Navigasjon / nivåer: Også her er det brukt en situasjonell logikk, som gir adgang til de semantiske feltene på et konkret, nesten preverbalt nivå. Man kan nærme seg begrepet uten å skulle gjennom en fonemisk / begrepsmessig utvelgelsesprosess, men antall ord på ikonplan skal være oversiktlig og konsekvent organisert. For sSA afatikere vil det være nødvendig å kunne redusere antall nivåer og spesielt antall ikoner.
Ordvalget: Ord, som betegner gjenstander brukes ofte. De er nødvendige for kommunikasjon om konkrete gjenstander og det er ofte disse ordene afatikerene primært søker. Derfor er det også den største ordgruppen i Phrase-it, og som kan etablere enkel kommunikasjon med en rekke substantiver uten å være syntaktisk organisert.
Verb uttrykker handlinger og de er som substantivene vesentlige for enkel kommunikasjon. Samtidig har de en sentral funksjon: de angir ofte ytringens mål og hvem som er den handlende, og derfor er de spesielt ”utilgjengelige” for spesielt D-, men også til en viss grad EM afatikere. Ved å animere verbene oppnår man både å definere dem som handlingsrefererende og skille dem ut som ordklasse, og det vil være en støtte for spesielt D og EM afatikere.
Ord som betegner kjennetegn (eks. adjektiver), kan angi egenskaper, og det er deres funksjon i miljøene, men de kan også angi graderinger eller relasjoner. Derfor er de oppstilt som motsetninger / graderinger i ordboken, både EM afatikere, kanskje D afatikere kan bruke dette aktivt. Derimot kan denne oppstillingen ha betydning for SA og spesielt for LS afatikeres erkjennelse av ordets betydning og derfra føre til aktiv bruk av ordet i kommunikasjon.
Endelig er det en ordgruppe, som betegner relasjoner (eks. preposisjoner) – en gruppe, som spesielt gjelder LS afatikere store vanskeligheter betydningsmessig, og som derfor også er oppstilt som relasjonspar i ordboka. Antallet av konjunksjoner, pronomener og adverb må ikke være for stort.
Pallett med ofte brukte ord: Har generell verdi for hurtig søking. For SA og LS afatikere har det betydning som et avgrenset og overskuelig felt, og for D / EM afatikere har en avgrensning og
animering av modalverbene vesentlig betydning.
Hensiktsmarkering: Kan ha stor betydning for mottakerens tolkning av en ufullstendig beskjed, men for D / EM afatikere kan det også være utløsende for et syntetisk valg (og det kan bli en hjelpefunksjon til oppbygning av setningsstruktur, hvis det innarbeides i Phrase-it programmet).
Tegningene: Skal ha voksenpreg og samtidig skal de fange og definere noe essensielt med begrepet (derfor bedre enn foto). Farger kan i noen tilfeller støtte den begrepsmessige definisjon for spesielt SA og LS afatikere, men viktigst er det at tegnerens formål er å synliggjøre abstrakte og relative begreper –
noe som har verdi for alle afatikere.
Avgrensning av det valgte ord: For afatikere med semantiske avgrensningsvanskeligheter (D, og spesielt SA / LS) kan det ha betydning, at det valgte begrep presenteres isolert. For alle afatikere er det av verdi, at man ”ser sitt valg”.
Skrivelinjens redigeringsfunksjoner: Har primært betydning for de afatikere, som har spesifikke vanskeligheter relatert til syntaks (D / EM og LS). SA afatikere kan det være en støtte i det endelige
semantiske valg.
Talefunksjonen – den auditive feedback: Vesentlig og ofte brukt av afatikere i deres egne forsøk på å gjeninnlære begrepsnavnet. Det er vanskeligst for kompliserte EM afatikere. For LS afatikere kan det være en støtte i det endelige semantiske valget.
Tekst i ordvinduet / skrivelinjen: Tekst i ordvinduet kan ha vesentlig betydning for SA afatikere (”låser” begrepet fonemisk).
Utskrift med symboler: Verdien er avhengig av den enkelte afatikers leseevne. For SA og LS afatikere kan det ha spesifikk betydning.