Alle nordmenn med respekt for seg selv har selvpustende vindtette turanorakker og tursko som er like kostbare som feite gullringer og som tåler å utsettes for lange høststormer. Tur er ikke noe du spøker med i et land som er pyntet med så mye vakker natur, gråstein og fjell. Allikevel blir det stort sett til at de fleste spaseropplevelsene går til nærmeste vannpytt.
Selv om turen kun går til ditt lokale rekreasjonsområde er det flere skikk og bruk regler som skal følges. Her er noen av dem:
Regel 1. Dyresorten som er utstyrt med fire labber, store ører og har en nese som fungerer som en magnet på katter og annet småkryp, heter hunder. Hunder er flotte dyr som trenger mye frisk luft derfor bør de få lov til å promenere på de samme turstiene som oss tobeinte.
To hovedregler for de som ønsker å ha med seg sin firbeinte venn: Ha dem alltid i bånd der andre mennesker ferdes. Med bånd menes ikke en 100 meter skøyteledning. Vi snakker om en innretning som andre turgåere ikke må hoppe over eller risikerer å vikle seg inn i.
Hunder har den oppfatning at verden er deres toalett. Det gjelder enten de skal bimmelim eller bommelom. Når en hund har levert en brun organisk ladning i naturen skal den plukkes opp med en plastpose eller lignende. Det er ikke noe argument at bommelom brytes ned av bakterier og annet usynlig biologisk kryp.
Regel 2. Naturen er for alle, også syklister, joggere og andre hurtigbevegende mennesker. Velger du å ta rasersykkelen sin med 25 gir med på de folkerike søndagsturene må du være innstilt på at du kanskje kun kan trø i første gir. Folk er ikke uforskammede fordi mamma, pappa og lille Ole holder hverandre og blokkerer hele gangstien. Turområder er for alle. Det er derimot alminnelig folkeskikk å slippe andre forbi når det oppdages et behov for det. For å bli en dannede jogger bør en bestrebe seg på å løpe uten å sende ut gigantiske veskeansamlinger fra munnhulen og snørr fra neseåpningene. Spesielt egner dette seg dårlig når risikoen for en fulltreffer blant spaserende er tilstede.
Regel 3. Når vi promenerer i kjent turterreng er det ikke overraskende å treffe på personer du gjerne vil utveksle noen ord med. Prøv om dere kan konversere med hverandre uten å måtte stoppe annen spasertrafikk. Har du med deg en person som er ukjent for den du prater med vil det være naturlig å presentere seg for hverandre, i alle fall dersom samtalen vil vare en stund.
Regel 4. Jeg vet at det ikke er noe som er så godt som å pakke frem en Kvikklunsj når benene er trette, eller mate fuglene med smulene fra brødposen, eller dra frem engangsgrillen og pølsene når solen skinner og naturen viser seg fra sin beste side. Det er allikevel en misforståelse å tro at det finnes kommunalt ansatte som ser gleden i å plukke opp alt papiret vi kaster fra oss, bare fordi vi betaler renovasjonsskatt. Det finnes papirdunker som er beregnet for den slags. Skulle det ikke være en bossdunk i umiddelbar nærhet, vil du neppe ta skade av å medbringe avfallet. Alt annet enn epleskrotter skal leveres til en avfallstasjon.
Regel 5. Turgleden blir alltid bedre hvis du trykker frem smilet og tenker på livets lyse sider. Et menneske med godt humør vil oftest virke dannet helt av seg selv. God tur!