Man skal huske at de standardene som i dag benyttes for sertifisering i utgangspunktet ikke ble utarbeidet for sertifisering. Utgivere av standardene ønsker at organisasjoner og bedrifter skal kunne bruke disse i sin forretningsdrift. Det finnes tusenvis av standarder i dag som ikke er knyttet til sertifisering.
Det er altså ingenting i veien for å bruke ISO 9000/14000 og EMAS-forordningen uten å være sertifisert, evt. velge en sertifisering på et senere tidspunkt
Det finnes i dag mange metoder og ledelsesprinsipper som organisasjoner og bedrifter kan lede og styre sin bedrift etter. Men vår påstand er at det ikke finnes noen reelle alternativer til kvalitets- og miljøstyringsstandardene enn ISO-seriens standarder. Standardene som ligger til grunn for dagens sertifiseringsordninger er seriøse, utbredt i alle verdensdeler og burde kunne gi forutsetninger for en ”velsignelse” for brukere.
Tidligere hadde BS (British Standardization) og Forsvaret (AQAP) egne standarder innen kvalitetsledelse, men disse er i dag erstattet av i ISO-serien. Enkelte organisasjoner har etablert ordninger hvor det settes tilleggskrav til ISO 9000-seriens krav. Et eksempel på dette er bilbransjens QS 9000, Europanormen for medisinsk utstyr EN 46001, og AQAP.
Et kriterie er :
Fungerer sertifiseringsordningen, og er det et godt kontrollapparat i alle ledd?
I forbindelse med utøvelse av akkreditert systemsertifisering finner vi kjeden :
Norsk Akkreditering - Sertifiseringsorgan - Revisjonslederen - Bedriften
Ansvaret for kjeden som helhet ligger hos Norsk Akkreditering ( NA).
NA foretar en løpende verifikasjon av utøvelsen i denne kjeden fra :
Sertifiseringsorgan - Revisjonslederen - Bedrift
Kontrollapparatet som er etablert i forbindelse med godkjenning og oppfølging av sertifseringsorganet representerer en seriøs ordning som står bak ethvert utstedt ISO-sertifikat, eller EMAS-bevis.
Det er dog menneskelige faktorer i alle ledd i utøvelsen av sertifisering, og det er antagelig det siste ledd i kjeden, Revisjonslederen (for EMAS= kontrolløren) som representerer det siste og viktigste leddet mot bedriften. Revisjonslederens kvalifikasjoner og erfaring er et kriterium som bør vektlegges sterkt når man skal velge et sertifiseringsorgan.
Bak revisjonslederen står det selvfølgelig et sertifiseringsorgan som har kvalifisert revisjonslederen og gitt ham/henne trening og erfaring. Bak dette igjen står Norsk Akkreditering som har godkjent sertifiseringsorganets kvalitetssystem for å lære opp, kvalifisere og vedlikeholde revisjonsledernes kompetanse.
Vi kommer ikke utenom det faktum at revisjonslederen er et vesentlig kriterium for at sertifiseringsordningen skal kunne bli en ”velsignelse”.
”Forbannelsen” forbindes ofte med misnøye, eller med noe som ikke fungerer som det skal.
Er systemet bedriften har etablert brukervennlig, fokusert på forbedringsprosesser, og føler de ansatte at de er delaktige, og at systemet gir ”merverdi”? Er svaret tja, eller nei, er ”forbannelsen” kanskje farlig nær.
Man kan med dagens ordning for akkreditert sertifisering få sertifisert et kvalitetssystem selv om dette ikke er så hensiktsmessig som det kunne være. En førstegangssertifisering og et sertifikat utdeles selv om systemet har store forbedringsmuligheter.
Når man har fått et sertifikat, er det et krav til en prosess for ”kontinuerlig forbedring”. Dette er svært tydelig i den nye utgaven av ISO 9001 (utgave 2000). Der er dette kriterier som må etterleves.
De sertifiserte bedrifter er underlagt ”kontroll” 1–2 ganger i året, og må fornye sitt sertifikat hvert 3 år. Dette gir en god kontroll på at de sertifiserte bedriftene faktisk etterlever sertifikatets referansestandard. Gjør organisasjonen/bedriften ikke dette så mister man sertifikatet.
Sertifiseringsordningen har fokus på kunde (ISO 9000) eller miljøet (ISO 14000, EMAS). Dette er fokusområder som mange mener er forutsetningen for at en leverandør skal overleve på sikt.
Så er det ingen ”forbannelser”? Uttalelser som ”på denne jobben gir vi f... i ISO-en og gjør det på vår måte” er en tydelig indikasjon på at det kan være det.
Det er flere eksempler på at organisasjoner og bedrifter ikke får noen nytteverdi av en sertifisert ordning. Det mest sannsynlige er at bedriften ikke har klart å etablere et system i bedriften med de elementer som er nødvendig for at systemet skal fungere, og vreden faller ofte på sertifiseringsordningen. Forbannelsen er svært tydelig hvis man mister sitt sertifikat.
Vi må samtidig innse at å prøve og feile er en del av hverdagen i organisasjoner og bedrifter, og et nødvendig ledd for å komme frem til ”bedriftens beste metode”. Klarer vi ikke dette, spesielt ved endringer i bedriften vil antagelig de dokumenterte prosedyrene representere ”gårsdagens metode”, og ikke ”dagens beste metode”, og systemet blir ikke det verktøyet det skulle være.
Sertifisering er et frivillig valg. Et sertifikat er ikke bare et diplom på veggen, men en sterk forpliktelse til at ledelsen og hele organisasjonen står samlet bak for etterlevelse av den standarden man sertifiseres etter. Skal man lykkes med de positive gevinster i en sertifiseringsordning, må den være forankret i ledelsen, og man må være villig til å tildele de ressurser som kreves for etterlevelse. En sertifisering kan være en ”velsignelse” eller bli en ”forbannelse”.
En sertifisering setter store krav til bedriften, men gevinsten kan være stor! Det har vært sagt en del om sertifisering
Av de kritiske: - ISO har ikke gitt oss annet en noen hyllemeter med papir
som ligger og støver ned.
- Han selgeren fra det ISO-firmaet ringer aldri tilbake.
- Det nest verste du kan gjøre er å bli sertifisert, det
verste du kan gjøre er å miste sertifikatet.
Av de positive: - ISO 9001 er det som har holdt bedriften samlet under
store omorganiseringsprosesser
- Vi tjente inn sertifiseringskostnadene til ISO 9002 på
første internrevisjon.
- Vi tjente inn sertifiseringskostnadene til ISO 14001 ved
oppnåelse av vårt første miljømål
- ISO-revisjonen gir oss mange forbedringsobservasjoner.
- Avvik fra ISO-revisjonen gir oss nødvendig påtrykk for å få
gjennomført tiltak.
- ISO-revisjoner skjerper organisasjonen på alle nivåer.
For dere som ikke er sertifisert og vurderer på dere skal gå for en sertifisering: Oppsøk et par bedrifter som er sertifisert, innhent erfaring og prøv standardene før man tar beslutning om en akkreditert sertifisering.
Når valget er tatt om å gå for en sertifisering: Etabler et internprosjekt i bedriften og sett klare krav til fremdrift, milepeler, tildeling av ansvar for oppgavene og ikke minst tid og resursser til opplæring.
Husk også WEB-sidene under Kvalitet og Miljø som gir deg veiledning fra A til Å i en sertifiseringsprosess.
Spørsmål kan også stilles til bransjeeksperten for sertifisering som du finner under linken "ekspertpanel" øverst.