Etikette verden rundt

Gode manerer har den fantastiske funksjon at verden blir en bedre plass å leve. God dannelse og riktig oppførsel har positiv påvirkning på mennesker og samfunn. Det finnes ikke et samfunn som ikke har regler for god oppførsel som de ønsker å pålegge sine innbyggere. I Singapore straffes søppelkasting med store bøter og samfunnstjeneste i å samle boss på offentlige steder. Selv astronautene fra romfergen Discovery måtte plukke med seg søppel som hadde hopet seg opp i universet. I Danmark er det innført egne hilsesoner. Egne skilt er satt opp med anmodning om at du skal hilse på alle du møter. I den sørkinesiske byen Guangzhou ble det ansatt 1000 helsearbeidere med ett formål: Å patruljere gatene etter folk som spyttet.

Vi vet alle at god dannelse sprer glede og gjør det triveligere å være sammen, men oppnår vi andre ting med gode maner? Et samfunn som ikke spytter sprer mindre sykdom konkluderer Kina. Søppel i verdensrommet kan ødelegge andre satellitter. Strenge reaksjoner mot manglende folkeskikk på gaten har gjort Singapore til en av de byene med minst kriminalitet.

Høflighet er kontaktskapende og gir oss en selvbekreftelse på at ”jeg er et godt menneske”.

Det er veldig risikabelt å være uhøflig, fordi andre reagerer så sterkt på det, sier professor i sosialpsykologi Per Schioldberg. Den engelske dronningmoren lar seg kanskje sjokkere lettere enn andre. Hun har aldri hatt på seg langbukser eller røyket en sigarett. Men hennes største sjokkopplevelse var da den amerikanske presidenten Jimmy Carter kysset hennes lepper. Det hadde ingen andre enn hennes avdøde mann gjort tidligere. Man kan trygt si at Carter ikke gjorde noe godt inntrykk blant britene.

Kortbukser, joggebukser og bare mager har skapt furore i Kristiansand bystyre. Ordføreren gir uttrykk for at bystyret ikke er en campingplass. Ordføreren Friele i Bergen vil påby bystyrerepresentantene skikkelig skjorte og jakke. Det er viktig å markere at folkevalgte representerer sine velgere.

Manglende folkeskikk koster samfunnet millioner av kroner. Bare søppelinnsamlingene i Oslo er en kostbar affære. Når folk kaster pølsepapir og pizzarester på gaten bidrar de til å forsure miljø og estetikk. Det ødelegger også turisters oppfatning om Norge som et rent og pent sted å leve. Men kanskje den mest ukjente bivirkningen er at det lager grobunn for en kraftig økning i rottebestanden. Ikke så godt med bod-kebab når rottene snuser i matpapiret.

Skoleprosjekter har vist at det blir mindre mobbing og bråk på skoler der folkeskikk har fått fokus hos elever og lærere. Kunnskap om andre lands skikker og høflighetsfraser har gitt god bonus når nordmenn skal gjøre business med utenlandske bedrifter. Blant mange nordmenn er ”god dannelse” fremdeles et begrep de ikke føler seg familiære med. Sosialantropolog Anh Nga Longva sier at nordmenn har vanskelig for å oppføre seg høflig overfor fremmede. De mener det er falsk oppførsel og blir lett mistenksomme når en fremmed er hyggelig. Nordmenn viser budskapet: ” Jeg er ekte, derfor er jeg uhøflig”. Longva mener nordmenn må se etter høflighetens funksjon. En høflig kelner vil bringe kundene tilbake. Gode manerer er bra for både kunde og restaurant.