Vi tilbyr digitalt vinkurs om hvordan smake på vin. Her kan du enkelt lære litt om hvordan du skal se, lukte og smake på en vin for å få mest mulig glede av den. Det er ganske enkelt å vite om du liker en vin eller ikke når du først har smakt den.
Innhold:
Men å sette ord på hva du faktisk liker ved vinen kan derimot fortone seg litt vanskelig, så vi går like godt rett på sak og tar for oss hvordan vinen kjennes i munnen. Hvorfor? Fordi smak er ganske enkelt og derfor lett kan fortelle deg hva du liker og ikke liker.
Vinen i munnen:
Du har kanskje sett vineksperter behandle vinen litt brutalt og vulgært i munnen? Dette bunner i to svært logiske årsaker. Den ene er at når du ruller vinen rundt i munnen så vil du oppfatte de ulike smakene på forskjellige deler av tungen. Den andre grunnen er at når vinen tilføres luft, så frigjøres aromastoffene i munnen og med det kan vi bedre forstå hva vi smaker. Derfor, ta gjerne en slurk av vinen og tilfør litt luft - deretter ruller og gurgler du vinen rundt i munnen og prøver å finne aromaene.
Vi kjenner kun fem elementer i munnen:
Søtt, salt, surt og bitter og konsistens. Når du tar en slurk vin er det derimot kun tre ulike smaker du kan registrere, hvilket er søtt, surt og bittert. Den fjerde grunnsmaken salt, er nemlig ikke aktuell i vin, men du vil derimot få en konkret følelse av vinens konsistens.
Sødme gir rundhet til vinen:
Det søte kjenner du best på tungespissen, og dette er derfor den første smaken du vil registrere i en vin. Sødmegraden i vin går fra halvtørr til tørr og halvsøt til søt. Selv om vi stort sett bruker sødmebegrepet kun om hvitviner, så finnes det også rødviner med sødme. Også alkoholen i vinen vil bidra til en følelse av sødme, og en fruktig vin, dvs. en vin med lukt og smaker som minner om bær og frukter kan oppleves som sødme, selv om sukkernivået er lavt. Alle disse sødmefaktorene bidrar til å gi en rund vin. Det betyr at den oppleves som myk i munnen. Det motsatte av kantete eller hard. Sødme kan være behagelig, men det kan også bli i meste laget og resultere i en tung og slapp vin. For å balansere det bløte og snille, trengs syre.
Syre gir friskhet:
Uten syre vil vinen altså oppleves som slapp og tung. Syrlig smak kjenner du som en kiling på sidene av tungen og du får vann i munnen. Tenk på hvordan det føles når du spiser sitron. Opplevelsen av sødme og syre i vin er avhengig av hverandre. Jo mer syre det er, desto mindre kjenner du av sukkeret og omvendt - som når du drysser en skje sukker over bær som smaker for syrlig. Sukker endrer ikke syrenivået, men demper likevel den syrlige smaken.
Garvestoffer gir fasthet:
Bitterhet er den tredje grunnsmaken i vin. Det er garvestoffet tannin som gir den bitre smaken. Tanniner finnes naturlig i druenes steiner, skall og stilker. Druetypene og måten vinen lages på avgjør hvor mye tannin den får. Tannin finnes først og fremst i rødvin fordi druesaften blir liggende sammen med steiner, stilker og skall en tid etter druene knuses for å trekke rødfarge ut av skallet. (Maserasjonsprosessen).
Bitterheten fra tanninene kjenner du tydeligst helt bakerst på tunga, og den bitre smaken kommer særlig fram i vinens ettersmak. Den minner om smaken av te som har trukket lenge, og kan gi den samme snerpede, tørre og trå følelsen i munnen. Tannin gir på lik linje med syre, struktur til vinen. Strukturen (altså tanniner og syre) er helt nødvendig for at vinen skal føles fast og god i munnen - dette er nemlig vinens ryggrad. Uten tanniner og syre blir vinen slapp og uinteressant.
Bare søtt, syrlig og bittert:
Vi må ikke glemme det fjerde elementet - konsistensen, for den er viktig. Fylde er et sammensatt begrep som ikke beskriver smak, men er altså en følelse av vinens konsistens. En sammenlikning kan være forskjellen du kjenner på helmelk og skummet melk. I vin er det ikke fett som gir fylde, men først og fremst alkohol, garvestoff og eventuelt sødme. Noen liker best fyldige viner, mens andre foretrekker dem lettere og smalere.
Målgruppe for kurset:
Alle som ønsker digitalt vinkurs om hvordan smake på vin