Kursarrangør:
Malecón Dans
|
|
Sted: Utlandet, Cuba Cienfuegos og Havanna
|
|
Type:
Åpent kurs / gruppeundervisning
|
|
Bedriftsinternt / Større grupper
|
|
Privatundervisning
|
|
Nettkurs / selvstudium
|
|
Foredrag
|
|
Event / Arrangement
|
|
Studie / yrkesutdanning
|
|
Varighet:
Fra 12 til 14 uker
|
Ved fullført studium skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om sentrale historiske, politiske, sosiale og kulturelle emner som er relevant for situasjonen i dagens Latin Amerika.
|
Innledning (Latinamerikansk historie):
I motsetning til USA og Canada, hvis samfunn har vokst ut av en europeisk kulturtradisjon med små innslag av indiansk kultur og tradisjoner, er Latin-Amerika et resultat av ”mestisaje” (kultur og raseblanding) mellom Europa, nærmere bestemt den Iberiske halvøy, indianske kulturer som fantes før 1492 og et ikke ubetydelig innslag av afrikansk kultur, spesielt i Brasil og Karibia. Denne blandingen mellom indiansk, afrikansk og europeisk og da spesielt den særegne samfunnsmodellen som vokste frem i Spania og Portugal som følge av La Reconquista har satt sitt preg på Latin-Amerika frem til våre dager. Derfor er det umulig å forstå kompleksiteten i den historiske utviklingen i de latinamerikanske land uten først å ha kjennskap til de indianske kulturer som eksisterte før den europeiske oppdagelsen på den ene siden samt spansk og portugisisk historie på den andre siden. Det er neppe noen overdrivelse å hevde at Tordesillas - avtalen fra 1494 er selve grunnlaget for Latin-Amerika slik vi kjenner det i dag. I denne sammenhengen er det spesielt viktig å ha kjennskap til de samfunnsinstitusjoner som ble overført fra den Iberiske halvøy til Latin-Amerika, men som siden har gjennomgått sin egen tilpasning og utvikling både før og etter de latinamerikanske lands selvstendighet fra kolonimaktene. Det 20 århundre på sin side har vært preget av kontinuitet og modernisering, konflikter og nasjonsbygging, der det er viktig å analysere de forskjellige modeller som har vært utprøvd for å møte utfordringene knyttet til stats og nasjonsbygging, globalisering og deltakelse i verdensøkonomien.
Mål gruppe:
Studenter i samfunnsvitenskaplige eller humanistiske fag som ønsker en fordypning i latinamerikanskkunnskap som en del av sin bachellor grad.
Forkunnskaper:
Bestått førstesemesterstudier ved norsk Universitet eller Høgskole (Ex Fac) samt forkunnskaper i Spansk I, (B/C språk VDG skole), inkl. evnen til å forstå det generelle innholdet av kortere spanske tekster om samfunnsforhold, historie og kultur.
Emne / Fagmål:
Ved fullført studium skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om sentrale historiske, politiske, sosiale og kulturelle emner som er relevant for situasjonen i dagens Latin Amerika. Studiet skal også gi et tilstrekkelig grunnlag for fortsatte studier og fordypning på Latin Amerika, både ved norske og utenlandske læreinstitusjoner.
Fagkomponenter:
1. Latinamerikansk historie
2. Stat og nasjon i et historisk og komparativt perspektiv
3. Globalisering, utvikling og markedstilpassning
4. Kultur og samfunn
5. Konflikt og menneskerettigheter i det 20. Århundre med hovedvekt på Cuba, Guatemala, Colombia og Venezuela.
Pensum:
Pensum vil i hovedsak basere seg på norsk og engelskspråklig litteratur, men også kortere spanske tekster er tatt med som en del av pensum. Dette er delvis gjort for å gjøre studentene kjent med viktig litteratur som kun finnes på spansk, men først og fremst for å gi studentene en innføring i spanskspråklig litteratur og akademisk terminologi. Det siste er ikke minst viktig for de studenter som velger å fordype seg på Latin Amerika som en del av sine videre studier.
Undervisningsform:
Forelesninger, noen ekskursjoner og filmvisninger. Det vil også bli lagt opp til gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner rundt sentrale temaer.
Obligatoriske krav:
Minimum 5 obligatoriske innleveringer skal være levert og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i faget. Fravær skal ikke overstige 15 av undervisningen (unntak gjøres kun dersom spesielle velferdshensyn tilsier det, f.eks. i samband med alvorlig sykdom, ulykke, dødsfall i nærmeste familie etc.).
Vurderingsform:
1. Kunnskapsprøver i pensumlitteratur teller 10 av samlet karakter.
2. Egeninnsats og deltakelse i undervisningen teller 10 av samlet karakter.
3. Skriftlige innleveringsoppgaver i løpet av semesteret teller 50 av samlet karakter (10 per oppgave).
4. Avsluttende skriftlig eksamen teller 30 av samlet karakter.
Tillatte hjelpemidler ved prøver og eksamener:
Eventuelle hjelpemidler vil bli opplyst studentene i forkant av hver eksamen.
Karaktertype:
Bokstavkarakterer A-F, der E er laveste ståkarakter. I tillegg får studentene egne karakterer som teller for cubanske universiteter og høyskoler.
Studieby
Cienfuegos, er en havneby på sørkysten av Cuba. Den ble grunnlagt i 1819, ligger 250 km. sør for Havanna, har rundt 150.000 innbyggere og er provinshovedstaden i provinsen Cienfuegos. Byen regnes som en av Cubas vakreste med sine mange praktbygninger i spansk kolonistil. Smijernarbeidet på noen bygninger er blant det beste innen spansk smijernstradisjon, og det sier ikke så rent lite. I 2005 ble en stor del av byen fredet av UNESCO og ble erklært for å være det beste eksemplet på tidlig spansk byggeskikk og byplanlegging i den nye verden.
På Cuba kalles byen gjerne «Sydens Perle» (Perla del Sur) eller «Havets By» (Ciudad del Mar). Oversatt til norsk betyr Cienfuegos de «hundre lys».
Historie
Da spanjolene kom til området tidlig i det 16. århundre kalte de området Cacicazgo de Jagua (Jaguas maktområde), trolig oppkalt etter indianerne som bodde der. De gode havneforholdene, logistiske behov i forbindelse med plyndringen av Aztekerne i Mexico samt behovet for å beskytte gullfrakten tilbake til Spania mot sjørøvere, gjorde at spanjolene i 1745 bygget festningen Castillo de Nuestra Señora de los Angeles de Jagua.
I 1819 var det vokst fram en landsby ved festningen, i hovedsak befolket av franske innvandrere fra Louisiana og Frankrike. Landsbyen ble kalt Fernardina de Jagua, oppkalt etter den spanske kongen Ferdinand VII. I 1829 hadde landsbyen utviklet seg til en småby og i 1880 fikk den bystatus. Byen endret da navn til Cienfuegos, oppkalt etter en spansk general og guvernør på Cuba.
I nyere historie spilte Cienfuegos en rolle i oppstanden mot diktatoren og presidenten Fulgencio Batista. Den 5. september 1957 gikk en gruppe yngre marineoffiserer til væpnet opprør mot Batista. Opprøret ble knust og de gjenlevende flyktet opp i Escambray - fjellene i Las Villas der de i september 1958 sluttet seg til styrkene til Che Guevara og Camilo Cienfuegos.
Næringsliv
Tilnavnet «Havets By» tilsier at Cienfuegos står sterkt innenfor fiske og fiskeforedling. Varmtvannsreker, languster (hummer) og et variert antall fiskesorter bringes i land og foredles ved industribedrifter der hygiene og renhold står i høysetet. Her slipper man ikke inn i produksjonslokalene uten desinfiserte sko, hvit frakk og hodeplagg. Som en av Cubas viktigste havnebyer, står byen også sentralt i skipstrafikk, bunkring, handel og eksport av særlig sukker, kaffe og tobakk. Turismen er relativt godt utviklet og byens hoteller står på ingen måte tilbake for hotellene i Havanna når det gjelder standard og service.
I likhet med Havanna og Santiago de Cuba har Cienfuegos mange dyktige kunstnere, og så vel billedkunst som skulpturell treskjæring synes å ha et godt miljø. I musikk livet har byen utmerket seg ved Benny Moré som er en av Cubas fremste musikere og komponister.
|
|
|
|
|
Ønsker du mer informasjon om dette kurset?
|
Malecón Dans
Kombikurs i Cubansk SALSA og Spansk!
|
|
|
|
|
Tips en venn
|
|
