En definisjon av utbrenthet sier at utbrenthet er langvarig stress pga intense krav på jobben. Hvordan man fortolker, ser på og bearbeider de ”intense kravene”, kan være veldig vanskelig for personen selv og se, ettersom man er så inne i situasjonen at man ikke vet hvordan man skal håndtere situasjonen på en annen måte som kan minske stresset.
350 000 eller ca 15 % av nordmenn hevder at de er utbrente. Mennesker som jobber med og har følelsesmessig eller sosial kontakt med andre mennesker er særlig utsatt. Det er ikke hardt fysisk arbeid i seg selv som gjør en utbrent, men slitsomt samvær med andre mennesker.
Folk takler og håndterer stress på forskjellige måter. Den samme jobbsituasjonen kan gjøre en person utbrent, mens en annen person trives. Hvordan vi fortolker ”virkeligheten”, og evner å se hvordan andre påvirker eller forsøker å influere en er viktig for vår egen selvfølelse, identitet og evne til å motstå stress.
Ofte er den utbrente person både idealistisk, samvittighetsfull og pliktoppfyllende, og problemene tårner seg opp da dette enten blir utnyttet av andre eller at ambisjonene, idealene og forventningene man har til seg selv og hva som er mulig å oppnå på arbeidsplassen er for urealistiske.
Utbrenthet, depresjon og kronisk utmattelsessyndrom er tilstander som har flere likhetstrekk med hverandre. En fellesnevner for folk som føler seg utbrente er at man identifiserer seg veldig med jobben, og ikke alltid evner å skille mellom jobb og privatliv, samtidig som man forsøker å være alt for alle.
Den utbrente føler ofte at det er et gap mellom de ressursene man har tilgjengelig og mellom ressursene man faktisk bruker. Over tid føler man at de tilgjengelig ressursene som man har minsker, helt til man kommer til det punktet der man føler seg utbrent.
Her finner du psykolog i oslo.
Symptomer på utbrenthet:
Man blir ikke utbrent over natten. Snarere kommer symptomene gradvis og over tid. Selv om symptomene er forskjellige fra person til person, går utbrenthet ofte igjennom den samme syklusen og de samme fasene.
I begynnelsen merker man at motstanden mot jobben blir større og større og man begynner å føle det på kroppen. Man gruer seg til å gå på jobben og man føler seg sliten. Felles for mange er at de føler at de mister mer og mer kontroll over sin egen livssituasjon, samtidig som man føler at man ikke kan få gjort noe med det. Spesielt føler man at man mister kontrollen over sin egen tid og at alt føles hektisk.
Man føler seg trøtt og sliten når man er på jobb, og også når arbeidsdagen er over. Arbeidsgleden er borte, man er fysisk sliten og orker ikke gjøre så mye som før på fritiden.
På jobben har det gjerne utviklet seg samarbeidsproblemer med kollegaer, overordnede, kunder eller klienter. Man blir mindre tålmodig og lettere irritert på folk. Man sliter med å klare å komme seg
på jobb, og det tar lengre tid å sette i gang med arbeidet enn tidligere. Apati og tiltaksløshet kan ta overhånd.
Vanlige fysiske symptomer er trøtthet og utmattelse, spenninger i nakken, spenninger i muskler, ryggsmerter, hodepine, vektforandringer, mageproblemer, appetittendringer, kvalme, svimmelhet og søvnproblemer.
Kognitivt viser utbrenthet seg via humørsvingninger, depresjon, angst, irritabilitet, amperhet, åndelig tomhet, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, kyniskhet, sosial isolasjon, emosjonelle svingninger, stahet, mistenksomhet og følelse av å være mindre kompetent og effektiv.
Atle Roness har i sin bok fra 2002 "Utbrent. Krevende jobber-gode liv." listet opp en del symptomer på utbrenthet.
Disse er:
a) Tretthet og utmattelse, uten at hvile hjelper.
b) Depresjon og dårlig selvbilde. Ofte føler man at man er ubrukelig og at alt er trist.
c) Muskelspenninger, nakkeproblemer, ryggsmerter og hodepine.
d) Man blir oftere småsyk, og forkjølelse varer lengre.
Følelsesmessig utmattelse, distansering og redusert evne til å yte og bidra er sentrale kjennetegn. Bitterhet, sinne og frustrasjon over at den innsatsen man har lagt ned på arbeidsplassen ikke har blitt verdsatt er vanlig. Man bruker mat, alkohol, medikamenter eller lignende for å føle seg bedre eller for å komme gjennom hverdagen.
Årsaker til utbrenthet:
Folk som jobber med andre mennesker, gjerne innenfor helsesektoren, eller i yrker der frister må overholdes til enhver tid, er spesielt utsatt for utbrenthet selv om utbrenthet kan forekomme innenfor alle yrkesgrupper.
Konflikter med andre er en sentral årsak til utbrenthet. Stress som kommer som en følge av for mye ansvar, for mange oppgaver, for monotont arbeid, endringer i arbeidsoppgaver, urimelige krav og forventninger, mobbing, forsøk fra ledelsen om å prøve å bli kvitt en, degradering, forbigåelse, hemmeligholdelse, psykologisk spill, mangel på integritet, og kollisjon mellom eget og bedriftens verdigrunnlag og moral kan slite en ut.
Uklarhet og uforutsigbarhet på arbeidsplassen som følge av mangel på ledelse og tilbakemeldinger er en stor årsak til stress og frustrasjon. Mobbing og konflikter som pågår uten løsning eller forsoning skaper også slitasje på kroppen. Inkludert her er ikke bare direkte trakassering og fornærmelser, men også tilbakeholdelse av informasjon, delegering av meningsløse oppgaver, ekskludering av beslutningsdeltakelse etc.
Samtidig trenger vi mennesker å føle at det vi gjør er meningsfullt og blir satt pris på. Mangel på meningsfullhet på arbeidsplassen gjør oss likegyldige, frustrerte og stresset. På arbeidsplasser der beslutninger blir tatt over hodet på en, og overordnede behandler en med lite respekt og integritet, kan en lett havne i en posisjon kalt ”lært hjelpesløshet”, ettersom man over tid har innsett at uansett hva man gjør og hvilke bidrag man kommer med, vil man ikke klare å endre noen ting eller gjøre noe meningsfullt. Denne tilstanden kan skli over til å gjelde også for privatlivet, hvis stresset fra arbeidsplassen blir for overveldende.
Forskjellen på
stress og utbrenthet
Utbrenthet kan være resultatet av ubarmhjertig stress, men det er ikke det samme som for mye stress. Stress involverer i det store og hele for mye press og krav som forlanger for mye av en både fysisk og psykisk. Likevel kan stressede mennesker fortsatt forestille seg at hvis de bare får alt under kontroll så vil alt ordne seg og de vil føle seg bedre.
Utbrenthet derimot handler for det meste om at det ikke er noe igjen. Å være utbrent innebærer å føle seg tom, blottet for motivasjon, og at man har sluttet å bry seg. Mennesker som opplever utbrenthet øyner ikke noe håp for en positiv forandring i deres situasjon. Hvis for mye stress kan føles som at man drukner i ansvar,
så føles utbrenthet som om man er helt tom og uttørket.
En annen forskjell mellom stress og utbrenthet er at mens man som regel er klar over at man er under for mye stress, så er det ikke ofte man legger merke til at man er i ferd med å bli utbrent.
Mer spesifikt kan man si at stress er karakterisert ved overengasjement, mens utbrenthet er karakterisert ved likegyldighet. Emosjonene for stress er nærmest overreaktive, mens de for utbrenthet har blitt sløvet ned. Stress skaper et behov for iherdighet og hyperaktivitet, mens utbrenthet skaper hjelpesløshet og håpløshet.
Stress merkes først og fremst ved tap av energi, mens utbrenthet merkes primært ved tap av motivasjon, idealer og håp. Stress fører i hovedsak til utvikling av angstlidelser, mens utbrenthet i hovedsak fører til isolasjon og depresjon.
Den primære skaden som oppstår ved stress er fysisk, mens det for utbrenthet er skaden først og fremst emosjonell. Således vil stress føre til at man vil dø tidligere, mens for utbrenthet vil det kjenne ut som om livet ikke er verdt å leve.
Forebyggelse og
behandling av utbrenthet
Noen blir noen lettere utbrente enn andre. Følelse av utilstrekkelighet, lite erfaring, utrygghet, og mangelfull og dårlig selvfølelse kan føre til at en person blir utbrent og en annen ikke ved samme arbeidsplass.
Samtidig ønsker vi mennesker mer enn noe annet å jobbe med noe meningsfullt, bli behandlet med respekt og verdsatt. Symptomene på utbrenthet stiller en ofte til veggs med hva i livet som er viktig for en, og hva man ønsker å gjøre med resten av sitt korte liv. Symptomer på utbrenthet forekommer derfor ofte som en foranledning til en mer eksistensiell midtlivskrise.
Det finnes ingen medisinsk dokumentert behandling for utbrenthet. En lege vil gjerne foreta en undersøkelse for å utelukke andre sykdommer, og hvis konklusjonen er utbrenthet må man selv ta tiden til hjelp for å komme til hektene igjen.
Et endret og sunnere kosthold, trening og det å være i aktivitet, samt kvalitetstid med folk man er glad i og stoler på er forebyggende faktorer som er med på å lindre utbrenthet. Hvile og restitusjon er viktig, men samtidig må man se på sin egen livssituasjon og gjøre endringer i de aspektene ved ens eget liv som tærer på en og som gjør en sliten.
For å bli bedre må man skjønne hvorfor man ble utbrent i utgangspunktet. Sett i et større perspektiv er viktigheten av å vite hva en selv vil, lære å sette grenser, si i fra og klare å si nei på en tydelig men redelig måte, være klar over sin egen og andres rolle, bli klar over eget og andres verdisyn, ta pauser, ta plass, samt å lytte til kroppen, sentrale spørsmål.
På mikronivå er vanlige årsaker følelsen av at man har mistet kontrollen over når og hvor mye man jobber, hvilken innflytelse man har i beslutningsprosesser, hvilken innflytelse man lar andre ha over seg, hvilke oppgaver man skal ta på seg og hvilke man skal delegere bort eller si nei til.
Åpenhet, både på det arbeidsmessige og det personlige plan, er et av de viktigste virkemidlene for utbrenthet. Ofte kan terapi hos en psykolog føre til bedring, da en får muligheten til å se på sider ved ens eget liv som man er blind for og ikke ser selv. Hvis en fortsetter i samme sporet som tidligere, vil man fortsette å gjøre de samme feilene, og dermed slite seg mer og mer ut.