Moderne fekting oppstod i den europeiske renessansen. Sverdet hadde blitt mindre viktig i krig, men var til gjengjeld det foretrukne våpnet i private dueller mellom de fine og adelige. I femtenhundretallets Spania ble sverdet en del av det sivile dagligantrekket, og akademiske fekteskoler sørget for å gi unge adelsmenn kyndig opplæring i effektiv duellering. Den nye fektingen brakte med seg nye, lettere våpen, beregnet for hurtige støt heller enn tunge hugg. Floretten dukket opp som undervisningsvåpen, og fektekunsten ble del av det adelige dannelsesmønsteret. Flere lands regjeringer søkte etterhvert å forby privat duellering, eller i det minste begrense mannfallet ved å stoppe kampen straks noen vår stukket til blods ("first blood"). Dette prinsippet ble adoptert av seinere kårdefekting, hvor ikke bare de vitale områdene, men hele kroppen fra topp til tå, er gyldig treffområde.
Sportsfekting
Sportsfekting vokste ut av den "klassiske" renessansefektingen, og fikk angivelig sitt gjennombrudd under de første olympiske lekene i 1896. Tradisjonell duellering hadde blitt en sportsgren. Etter mange års uenigheter mellom den franske og italienske fektetradisjonen, ble forbundet FIE (Fédération Internationale d´Escrime) stiftet i 1913 for å utvikle et felles regelverk. Elektrisk registreringsutstyr ble innført i 1934, og gjorde dømmingen av den hurtige, nye idretten langt lettere.
Her i Norge var det oslostudentene som først tok til med sportsfekting. Norske Studenters Gymnastik- og Fægteforening - dagens OSI - ble stiftet så tidlig som 1882.
Det finnes tre typer våpen innen sportsfekting: kården, floretten, og sabelen.
Kårde
Kården er den tyngste (opp mot 770 gram) og har den stiveste klingen og den største klokken (den som beskytter hånden). Det er også våpenet som har mest til felles med klassiske duellvåpen og den såkalte "rapier". I spissen finner man en utløser, som ved et trykk på 750 gram utløser et elektrisk signal, som registreres på et apparat ved siden av pisten. Kården er et såkalt støtvåpen, d.v.s. at gyldige treff kun kan settes med våpenets spiss. Gyldige støt kan settes over hele kroppen. Kården har enten et ergonomisk "pistol"-grep eller et rett, "fransk" grep.
Florett
Floretten veier maks 500 gram og har en bløtere klinge enn kården. Den ble i sin tid utviklet som et øvelsesvåpen. Floretten er som kården et rent støtvåpen, men det regnes bare "dødelige støt", det vil si, støt som treffer mostanderens elektiske vest.
Sabel
Sabelen har ingen spisskontakt i det hele tatt. Sabelen er nemlig både et støt og huggvåpen, og har sin opprinnelse fra kavallerisabelen som ble brukt fra hest. Støt kan både settes med spissen og med klingen. Hugg kan ikke registreres elektrisk, så man må bruke en dommer som registrerer dette visuelt.
I Norge fektes det bare med kårde. Med det litle fektemiljøet her i landet, har man etterhvert valgt å konsentrere seg om én våpendisiplin.
Utstyr
Alle nybegynnere får låne utstyr av OSI Fekting til de kjøper sitt eget. Mange nybegynnere velger å kjøpe utstyr etter ca. ett semester, mens andre velger å vente lenger.
En komplett fekteutrustning består av jakke, bukse, maske, undervest, hanske, sokker og selvsagt våpen. Alt dette utstyret er ikke like nødvendig, og ofte starter man med å kjøpe kårde, hanske og maske.
Hvis du velger å kjøpe fullt, nytt utstyr, så vil dette komme på ca 3500-5000 kroner. (maske, kårde, jakke, bukse, hanske, kroppsledning og undervest). Du synes dette kanskje er litt mye, men du må huske på at dette kan regnes som en engangsinvestering ...og har du egentlig tenkt på hvor mye det koster å spille aktivt fotball (nye sko hver sesong, drakter, osv)?
Det er viktig at utstyret er FIE-godkjent. Masken skal kunne tåle et trykk på 1600 Newton, og jakke, bukse og undervest skal tåle et trykk på 800 Newton - av sikkerhetsgrunner. Det selges billigere utstyr med lavere beskyttelse (gjerne 350 Newton), men dette er det ikke lov å bruke på norske stevner. Rådfør deg derfor med erfarne klubbmedlemmer før du kjøper utstyr.
Fekteteknikk
Europeisk fekting har en lang historie bak seg. Fekting har i århundrer blitt undervist på fekteskoler som akademisk disiplin med til dels svært avanserte teknikker innen angrep og forsvar. Idag er det enklere enn noen gang å dykke dypt i materien. Komplekse og dyptgripende fektemanualer kan kjøpes enkelt over nett. Men fekting lærer du selvsagt aller best gjennom instruksjon i praksis.